Giorgio Napolitano begynte i 1942 å studere ved universitetet i Napoli og ble medlem av universitetets fascistgruppe, Gruppo Universitario Fascista. Der ble han kjent med flere andre studenter som var kritiske til fasciststyret. Senere grunnla han en kommunistisk partisangruppe som kjempet mot fascistene. Han ble ferdig utdannet jurist i 1947.[trenger referanse]
Politisk utvikling og karriere
Napolitano ble i 1945 medlem av Italias kommunistparti (Partito Comunista Italiano, PCI) og innvalgt i parlamentet i 1953. I 1956 ble han medlem av partiets nasjonalkomité og ble leder for kommisjonen for Sør-Italia.[trenger referanse]
Oppstanden i Ungarn i 1956 ble slått ned av de sovjetiske okkupantene, og det italienske kommunistpartiet kalte ungarerne for «kontrarevolusjonære», «undergravere» og andre skjellsord. Napolitani støttet partiets linje. Senere har han tatt avstand fra og beklaget denne holdningen.[trenger referanse]
Partiets håndtering av den ungarske oppstanden førte til at det ble splittet i 1956, da den største fagbevegelsen tok avstand fra kommunistpartiets linje og støttet oppstanden. Mange hevdet at Italias vei til sosialisme måtte baseres på demokrati. Deres synspunkter ble støttet av Giorgio Amendola.[trenger referanse]
Napolitano stod nær Amendola, og ble etterhvert en av partiets mest innflytelsesrike politikere og ledende representant for den moderat-sosialdemokratiske fløyen i partiet, de såkalte Miglioristi. Napolitano gikk aktivt inn for endringen partiets navn til Democratici di Sinistra (venstredemokratene). I sitt eget parti ble han av og til kritisert for å være for USA-vennlig.[trenger referanse]
Den 7. mai 2006 foreslo Romano Prodi ham som kompromisskandidat for det italienske presidentvervet. Han ble valgt i den fjerde avstemningen den 10. mai. I april 2013 ble han, som den første president i Italias historie, gjenvalgt for en ny 7-årsperiode.[27] Napolitano ble valgt i åttende valgomgang.[28]
Familie
Giorgio Napolitano var gift med Clio Maria Bittoni, og fikk to sønner.[trenger referanse]
^ «PAST RECIPIENTS OF HONORARY MEMBERSHIP IN MALTESE HONOURS AND AWARDS AND DATE OF CONFERMENT», arkiv-URL web.archive.org, besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]