Geert Groote (født 1340 i Deventer, død 20. august 1384 samme sted) var en nederlandsk botspredikant og mystiker.
Groote ble i 1358 magister i Paris og begynte etter en religiøs krig i hjemlandet å preke bedring og omvendelse. Groote angrep verken kirken eller dogmer, men gikk inn for en praktisk kjærlighetsvirksomhet i Jesu etterfølgelse.[trenger referanse] Fra Groote anses den nye fromhetsretning som ble manifestert i Brødrene av felleslivet å ha utgått.[trenger referanse] Til dem som ble dypt påvirket av ham er blant andre Thomas a Kempis, som også skrev en Vita Gerardi Magni.[trenger referanse]
Han døde i en alder av 41 år av svartedaudens senere bølger; han var blitt smittet mens han pleiet syke.[trenger referanse]
Referanser
^abcdAutorités BnF, BNF-ID 119969370, besøkt 3. november 2023[Hentet fra Wikidata]
Jacobus van Ginneken: Geert Groote’s levensbeeld naar de oudste gegevens bewerkt (= Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen. Afdeling Letterkunde: Verhandelingen, Nieuwe reeks, deel 47, No. 2). Noord-Hollandsche Uitgevers Maatschappij, Amsterdam / Harrassowitz, Leipzig 1942.
Theodore P. Van Zijl: Gerard Groote, ascetic and reformer (1340–1384). Catholic University of America Press, Washington D.C. 1963.
Georgette Épiney-Burgard: Gérard Grote (1340–1384) et les débuts de la Dévotion Moderne (= Veröffentlichungen des Instituts für europäische Geschichte Mainz, 54). Steiner, Wiesbaden 1970.
Hans Norbert Janowski (Hg.): Geert Groote, Thomas von Kempen und die Devotio moderna. Walter, Olten 1978, ISBN 3-530-28790-3.
Cornelis Los: Van Geert Groote tot Erasmus. De Broeders des gemenen levens en de navolging van Christus. Christofoor, Zeist 1984, ISBN 90-6238-231-2.
Rijcklof Hofman: Corpus Christianorum, Continuatio Mediaeualis 235. Brepols, Turnhout 2011.