George Akin Lusk (født i 1839 i Stepney i London, død 25. oktober 1919 i London) var en byggmester og dekoratør som hadde spesialisert seg i restaurering av konsertsaler og ble valgt som leder for Whitechapel Vigilance Committee under «Whitechapel-drapene» utført av Jack the Ripper i 1888.
Bakgrunn
Lusk var sønn av Margrete Elisabet (født Murray, 1807) og John Arthur Lusk (født 1803), assistent for en advokat. De giftet seg i januar 1863. George giftet seg med Susannah Price (født 1843) den 5. februar 1888[1] i Stepney.[2] De fikk syv barn: Albert Arthur Lusk (1863–1930), Walter Leopold Lusk (1865–1923); George Alfred Lusk (1870–1918); Edith Rose Lusk (1872-?); Maud Firenze B. Lusk (1875–1967); Selina Grace Lusk (1877-?), og Lilian Violet Lusk (1881–1962).
Lusk var frimurer etter å ha blitt opptatt i den Doriske Losje 14. april 1882, men han ble ekskludert i Losjen i 1889 for skyldig kontingent.[3] Han var også usher i sin lokale kirke.[3]
Leder av Whitechapel Vigliance Committee
Lusk ble valgt til formann i Whitechapel Vigliance Committee av andre lokale forretningsmenn som dannet komitéen 10. september 1888. Hans navn stod på en rekke plakater som ble satt opp rundt Whitechapel hvor de etterlyste informasjon om drapene. Han og valgkomiteens kasserer, Joseph Aarons, skrev et brev til The Daily Telegraph, som var adressert til den daværende innenriksminister Henry Matthews, som
etterlyste en betydelig belønning fra regjeringen som ville «overbevise de fattige og ydmyke innbyggere i East-End som i likhet med offentlige myndigheter også var oppsatt på å hevne disse uheldige kvinner i likhet med drapet på Lord Cavendish og mr. Burke.»
From hell-brevet
"From Hell-brevet sendt til Lusk
I oktober 1888 antok Lusk at han ble overvåket av en skummel skjeggete mann, og anmodet politiet om beskyttelse. Han fikk en liten pakke i posten i sitt hjem, 1 Alderney Road og Mile End.
Da han åpnet pakken fant han et brev adressert til seg selv, og inne i pakken lå halvparten av en menneskenyre. Brevet lød (tilpasset norsk rettskrivning da originalteksten har feilstavelser):
«Fra helvete
Mr Lusk
Sir
Jeg sender deg halve
nyren jeg tok fra en kvinne
tilberedt for deg andre biten
stekte og spiste det var veldig godt jeg
kan sende deg den blodige kniven som
skar den ut hvis du bare venter
litt til.
Signert Fang meg når
du kan
Mister Lusk.»
Dette brevet er referert til som «From hell-brevet» av Ripperologists.[4]
Han var overbevist om at brevet var en dårlig spøk, og Lusk plasserte boksen med nyren i en skuff i skrivebordet sitt. På et møte neste dag i Vigliance Committee, viste han det til andre medlemmer av komitéen. Joseph Aarons, W Harris og to andre medlemmer, Reeves og Lawton, besøkte Lusk hjemme for å inspisere brevet og nyren. Lusk ønsket å kaste begge, men han ble overtalt til å ta dem med til Dr. Frederick Wiles, som drev en kirurgisk klinikk i nærheten i Mile End Road.
Wiles var ute, så hans assistent F S Reed, undersøkte innholdet i esken og tok nyren med til Dr. Thomas Horrocks Openshaw på det nærliggende sykehuset i London. Nyren ble overlevert til politiet i bydelen hvor Catherine Eddowes var blitt myrdet.
Lusk ble også nevnt i Dear Boss-brevet 17. september 1888, men dette brevet er ansett av mange Ripperologer som en makaber spøk.[5]
Film- og TV-portrettering
I 1988 kom TV-filmenJack the Ripper med Michael Caine blant skuespillerne. Lusk ble spilt av Michael Gothard. I filmen blir Lusk portrettert som en voldelig marxistisk og maktsyk politiker, men i det virkelige liv var han kjent for sin fredelige natur.
