Etter å ha tatt examen artium i 1935 studerte Kristiansen språk og historie før han begynte på sin militære utdanning. Kristiansen ble i 1943 uteksaminert fra Krigsskolen, som holdt til i London under 2. verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han aktivt, og ble tildelt Deltagermedaljen 9. april 1940 – 8. mai 1945 for sin innsats. I 1946 ble Kristiansen dimittert med kapteins grad for å begynne i utenrikstjenesten. Etter å ha tjenestegjort ved Utenriksdepartementet og ved ambassaden i Paris, ble han i 1955 byråsjef i departementet. I årene 1957-59 var han hovedlærer ved Forsvarets høgskole. Deretter ble Kristiansen utnevnt til underdirektør og senere til ekspedisjonssjef ved Politisk avdeling i Utenriksdepartementet. I 1963 ble han utnevnt til ambassadør i NATO og OECD. Syv år senere ble Kristiansen direktør for Direktoratet for sivilt beredskap, hvor han ble frem til 1973, hvorpå han igjen overtok som Norges ambassadør til OECD i Paris. I 1976 ble Kristiansen utnevnt til utenriksråd og i 1980 til Norges ambassadør til Frankrike. I 1980 ble Kristiansen kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han gikk av med pensjon etter nådd aldersgrense i 1985.[1][2]
Som pensjonist bosatte Kristiansen seg i Lillehammer med sin kone. I en periode satt han i styret i Oplandske Dampskibsselskap, som eier DS «Skibladner». Han deltok også i Nygaard Haug-utvalget (ledet av Agnes Nygaard Haug), forgjengeren til den mer kjente Lund-kommisjonen.[3]
Georg Kristiansen døde 24. august 2003 på Lillehammer, 86 år gammel, og er gravlagt på Lillehammer kirkegård.[4]
Familie
Georg Kristiansen var en yngre bror av nevrokirurgen professor dr. med. Kristian Kristiansen.
