| Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Generalguvernør i Finland var opprinnelig en svensk embetstittel, som ble opprettet i 1594. Generalguvernøren utgjorde den høyeste militære og sivile myndigheten, og var slik kongens stedfortreder.
Under svensk styre fram til 1808
Utover på 1600-tallet ble det opprettet flere generalguvernement i Østersjø- og i grenseområder, særlig i krigstid. Etter forfatningen av 1634 skulle de svenska provinsene øst og sør for Finskebukta utgjøre et generalguvernement, men i praksis kom dette allikevel ti å utgjøre flere guvernementer. I utgangspunktet var det bare riksråder som skulle utnevnes til generalguvernør.
En av den mest kjente generalguvernører på 1600-tallet var Per Brahe d.y.. Dette var en god periode for Finland, og uttrykket i grevens tid har etter dette i Finland henvist til en god og lykkeslig tid, men det i D\Sverige og Norge henviser til noe som skjer i siste liten.
Etter 1669 opphørte utnevnelser av generalguvernører en periode, bortsett fra i årene 1710–1712, da Karl von Nieroth var utnevnt mens landet var truet av russerne under den store nordiske krig. Etter Nieroths død sto posten tom under den russiske okkupasjonen. Etter krigen ble det ikke utnevnt noen ny, bortsett fra i årene 1747 til 1751 da Gustaf Fredrik von Rosen var utnevnt siden det var frykt for russiske troppeansamlinger langs grensen.
Campenhausen var russisk generalguvernør under den russiske okkupasjonen 1741-1743.
Under russisk styre 1809-1917
Under Storfyrstedømmet Finland fikk finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. I denne gikk tsaren inn i kongens rolle, og utnevnte fra begynnelsen i hovedsak russiske generaler som generalguvernører, etter at et forsøk med en finsk viste seg lite vellykket. Men etterhvert kom det finske statsstyret inn i et mer regulert spor med direkte rapportering til tsaren selv, utenom den russiske regjeringen.
I andre halvdel av 1800-tallet ble det innsatt også ikke-russiske generalguvernører, med makt vesentlig over utpekingen av embetsmenn og senatorer. Formelt ledet generalguvernøren senatets møter og kunne protestere mot vedtakene der, men siden guvernøren sjelden forstod svensk holdt han seg vanligvis unna møtene, kanskje med unntak av Fabian Steinheil.
Generalguvernørene i Storfyrstedømmet Finland var:
Se også
Autoritetsdata
