Geir Grung (1926–1989)[3] var en norskarkitekt kjent blant annet for brutalismen og utforming av kraftverk og tilknyttede bygg. De bærende betongelementene i hans arbeider fra 1960-1970-tallet er ofte tydelig fremhevet.[4][5]
Grungs arkitektur representerte en kraftfull, ekspressiv modernisme, preget av brutalismens kjennetegn og inspirasjon fra Østen etter srtudiereiser i Asia.[5]
Sammen med Sverre Fehn, Håkon Mjelva og Christian Norberg-Schulz var Grung med på å grunnlegge «PAGON» i 1950. Dette var en gruppe arkitekter som ikke tenkte så mye på gjenoppbygningen etter krigen, men mer en gjenerobring av den modernistiske ideverden. Gruppen ønsket å videreføre de funksjonalistiske idealene fremmet av CIAM, en organisasjon opprettet i 1928 for å bidra til å fremme og realisere modernismens arkitekturidealer.
Geir Grung ble mest kjent som industriarkitekt. Martens brødfabrikk på Minde i Bergen ble bygget årene 1965–1966. Bygningen ble tegnet av Grung sammen med Georg Greve og er et karakteristisk eksempel på samtidens bruk av spennbetong og bruk prefabrikkerte elementer. Vannkraftanlegga til Hydro Energi i Røldal og på Nesflaten i Suldal regnes som et av hans fremste verk. Anlegget ble planlagt og bygget i forbindelse med Røldal-Suldal-utbyggingen årene 1961–1967, og er blitt kåret til et av de 12 viktigste byggverk fra etterkrigstiden av Morgenbladet. Skinnsenteret på Økern regnes også som ikonisk, det ble prosjektert sammen med Greve.
.jpg)
