Gjennom hele sin eksistens har bandet vært preget av en gjør-det-selv-holdning. De har gitt ut platene sine på Dischord Records og avslått flere tilbud fra store selskaper av prinsipielle årsaker, de lager ikke effekter, de krever at konsertarrangører skal holde en lav inngangspris, og de spiller ikke konserter der det er aldersgrense. De nekter også å la seg intervjue av blader som har reklame for alkohol og/eller tobakk. I motsetning til mange andre hardcore-band har Fugazi også en policy på å slå ned på brutal oppførsel blant publikum på dansegulvet, såkalt slam-dance. Denne filosofien har også vist seg på andre måter, blant annet har bandet stilt opp for en rekke ulike formål. Fugazi har siden 2002 hatt en pause.
Musikalsk har Fugazi hatt relativt stor betydning innen hardcore-scenen. Bandet var fra begynnelsen av både preget av og en premissleverandør for emo-hardcore. Bandets lydbilde har også gjennom hele karrieren vært preget av ulike støybilder og markante brudd mellom støyende og rolige partier. Fugazi har også hentet impulser fra andre musikkstiler, som funk, reggae og jazz, selv om hardcoren har ligget til grunn hele veien. Det er imidlertid en klar utvikling å spore gjennom bandets utgivelser, der de har blitt stadig mer eksperimentielle. De fleste tekstene til Fugazi er forholdsvis politiske, men det er også mulig å merke en forskjell på tekstene til de ulike tekstforfatterne.
