Friedrich Karl Akel, født 24. august 1871[3] i Kaubi, død 3. juli 1941 i Tallinn) var en estisk diplomat og politiker som var rikseldste (statsoverhode) i Estland fra 26. mars til 16. desember 1924.
Biografi
Akel var født i Kaubi (nåværende Pornuse), Mulgi Parish. Han gikk på Alexander Gymnasium i Tartu og studerte ved det medisinske fakultet på Universitetet i Tartu fra 1892 til 1897. Etter fullført studium arbeidet han som assistent ved Tartu Universitetsklinikk før han ble ansatt som lege ved Reimers oftalmologiklinikk (øyeklinikk) i Riga i 1898. Året etter arbeidet han som lege ved Ujazdów militærsykehus i Warsawa. I 1901 studerte han videre i Berlin, Praha og Leipzig.
Etter et kort opphold tilbake på Reimers oftalmologiklinikk drev han som privatpraktiserende øyelege i Tallinn fra 1902 til 1912 med unntak av perioden 1904-1905 da han var militærlege under den russisk-japanske krig. I 1907 var han med å starte Privatklinikken for estiske leger, og i 1912 startet han sin egen øyeklinikk. Han var medlem i bystyret, og også ordfører, i Tallinn, og han var fredsdommer i fredsrådet i Tallinn-Haapsalu. Han hadde også flere verv i andre ulike sammenhenger (sport, teater, bankvesen, kirkesamfunn).
Politisk karriere
Akel var statsoverhode med tittelen rikseldste fra mars til desember 1924. Den 1. desember 1924 prøvde det estiske kommunistpartiet å gjennomføre et statskupp, men det mislyktes. Akel kom uskadd fra kuppforsøket, men transportminister Karl Kark ble drept.[4][5]
Akel var utenriksminister i tre perioder, 1923-1924, 1926-1927 og 1936-1938, han var diplomatisk utsending til Sverige og Danmark i 1928-1934 og til Tyskland og Nederland i 1934-1936. I perioden 1927-1932 var han også Estlands representant i Den internasjonale olympiske komite.[6]
Fra 1926 til 1929 var han innvalgt i riksforsamlingen Riigikogu hvor han representerte det kristelige folkepartiet. Han ble i 1937 innvalgt i nasjonalforsamlingen Rahvuskogu og i 1938-1940 satt han i parlamentets øverste kammer Riiginõukogu.[7]
Arrestasjon og henrettelse
Etter den sovjetrussiske okkupasjonen av Baltikum i juni 1940 ble Akel arrestert og fengslet av den russiske etterretnings- og sikkerhetstjenesten NKVD i oktober 1940. Han ble henrettet ved skyting i Tallinn 3. juli 1941. Hans kone Adele Karoline Tenz ble deportert til Sovjetunionen i juni 1941 og døde der i 1944.
Referanser
^abEstonian biographical database, oppført som Friedrich Akel, Estonian biographical database ID 46, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^«Friedrich (Karl) Akel». vpinfo@vpk.ee (Estlands presidentkontor). Archived from the original on 27. september 2007. Besøkt 7. april 2024.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
.jpg)
