Friderich (Frederik) Clauson (Clausen) (født 4. april 1719 i Vaterland, død 28. april 1773 på Frogner hovedgård var en norsk trelasthandler som ivret for norsk uavhengighet fra Danmark. Han fullførte klassereisen fra Vaterland til patrisier-skiktet i Christiania som faren hadde innledet.
Foreldre
Han var sønn av høker i Vaterland Claus Fredriksen (c.1685–1744) og Maren Nielsdatter Mogstad (c.1692–1738). Etter at Claus Fredriksen giftet seg 2. gang med Marthe Evensdatter Ven flyttet de til hennes fars gård i Christiania, hvor han tok borgerskap som kjøpmann.[2]
Fra Moss til Christiania
Etter en tid som fullmektig hos byfogden i Moss og et opphold i København giftet Friderich Clauson seg i 1744 med Ellen Marie Moestue (1725–61) fra Moss. På dødsboauksjonen samme år etter sin nylig avdøde far kjøpte han farens gård og etablerte seg som nygift i Christiania. Gården (nå Karl Johans gate 14) utvidet han ved å kjøpe nabogårder i 1753, 1761 og 1766. Han ble borger med rett til å drive som kjøpmann. Ved Fåbro (Lysaker) lå et spikerverk som han i 1750 ble medeier i. Fra 1753 til 1760 var han overformynder i Christiania. I 1754 fikk han arvefeste på Frogner-løkken «Brændevinskjedelen», hvor han fikk oppført en herskapelig hovedbygning og anla en barokkhage. Løkken kalte han «Friderichsberg» etter seg selv. Hele Frogner hovedgård kjøpte han av Hans Jacob Scheel på påskeaften den 5. april 1760 for 11000 riksdaler og fullførte selgerens uferdige bygninger. Fra 1766 bodde han fast på Frogner med sin andre kone Eleonore Leuch.
Fra 1767 var han medeier i Bærums Jernværk og fra 1772 eneeier. Sønnen Conrad Clauson (1753–85) ble i 1773 verksmester, og i 1776 giftet han seg med Kirsten Nilson (1757–1827), datter av justisråd Paul Nilson på Nedre Foss i Aker (1714–61) og Eleonora Vogt, svigerinne av Hermann Krefting, som frem til 1767 hadde eid Bærums Jernværk og Dikemark jernverk. Sønnen Conrad Clauson døde i 1785, hvorpå svigerdatter Kirsten i 1786 giftet seg med magistratspresident, senere stiftamtmann og statsminister Frederik Julius Kaas, som var blitt opptatt i frimurerlogen St. Olaus til den hvide Leopard i Christiania i 1783, samme år som Conrad Clauson.
Gifte seg med Leuchene
Friderich Clauson giftet seg igjen i 1762 med Eleonore Leuch (1738–86), datter av trelasthandler Niels Mortensen Leuch. Gjennom dette ekteskapet fikk «oppkomlingen» fra Vaterland innpass i Christianias trelastpatrisiat. Etter Clausons død i 1773 ble enken Eleonore gift for annen gang i 1774 med slottspresten Bernt Anker Sverdrup (1734–1809), som dermed ble ny eier av Frogner hovedgård.
Spekulasjoner om Frogner Hovedgård
Som nevnt over, kjøpte Friderich Clauson Frogner hovedgård av Hans Jacob Scheel i 1760 for 11000 riksdaler. Som Christian Fredrik Scheel skriver:[3]:s.9.8:
«Det hviler et mystikkens slør over Hans Jacobs finansielle forhold. Grunnen til at han plutselig solgte Frogner er ukjent. Jørgen Scheel skriver i sin bok [det vises i en note til ‘Slekten Scheel’ av 1947] at ‘det er vanskelig nå å gjøre seg opp noen mening om hvorledes det gikk så helt galt med H. J. Scheels økonomi. Foruten å ha destillert 30000 arvede riksdaler, efterlot han seg en udekket gjeld på 13675 rdl.’»
Men det er ikke utenkelig at denne økonomiske katastrofen kan ha hatt sammenheng med en viss konflikt med det i Norge nyetablerte frimureriet. Som det fremgår av artiklene Krag (slekt fra Jylland) (se også den der pågående «Diskusjon») og Dorothea Krag, kan Hans Jacob Scheels ekteskap av 1745 med Cathrine Christine v. Brüggemann ha vært en torn i øyet for den frimureriske ledelse (i Danmark-Norge) tilknyttet familien Danneskiold-Samsøe. Selv offisielt var Danneskiold-Samsøe- og Scheel-familien på Frogner nå blitt frender, nemlig forbundet med hverandre ved de samme Krag-aner, og Danneskiold-Samsøe-familien var fra første stund av den ledende adelsfamilie i Danmark-Norge og som ingen annen familie knyttet opp til ledelsen av nettopp frimureriet.
Og nå falt det seg også slik at personene som i løpet av annen halvdel av 1700-tallet fikk kontroll over Frogner var identiske med nøkkelpersoner i etableringen av frimureriet i Norge.
Mellom Clauson-familien og frimurerne må det ha vært tette forbindleser. Frimurer-historiker (og selv en bror) K.L.T. Bugge opplyser om Conrad Clauson (Clausen)[4]:s. 105:
«Hvor Sammenkomsten 27 Mai 1780 holdtes, kan ikke sees. Skjønt intet sikkert herom kan siges, ligger det ikke saa fjernt at antage, at man dengang samledes i Br. B e r n t A n k e r s Hus («Palæet») .../.../ ... Heraf erfarer man, at Logen i 1783–84 har holdt sine Sammenkomster i et Br. Conrad Clauson tilhørende Hus, men hvilket dette var, har ikke kunnet udfindes.»
I en note samme sted opplyses det at Conrad Clauson ble opptatt som frimurer den 27. januar 1783. Han var en høy embedsmann i logen og ble endatil valgt som «alternerende Mester» for stormester Bernt Anker den 8. februar 1785. Men i mai samme år døde han.
Sven Moestue forteller om Eleonore Clauson (født Leuch)[5]:s.110:
Conrad Clausons enke ble i 1786 gift 2. gang med lagmann, senere stiftamtmann og statsminister Friedrich Julius von Kaas», som adopterte sin hustrus barn av første ekteskap. Under navnet Clauson von Kaas ble disse barn opptatt i den danske adel i 1804 ifølge «Danmarks Adels Aarbog.[6] (Her kan tilføyes, at utgaven av 1994-96, s. 521-548, gir en oppdatert stamtavle «Clauson Kaas».) Klassereisen for Vaterland-høkeren Claus Fredriksens etterkommere ble ført til de største høyder da fire barn av hans sønnesønn ble adlet i 1804.
Men for å vende tilbake til eiendomstransaksjonene rundt Frogner hovedgård og Conrad Clauson, som hadde vært «alternerende Mester» for stormester Bernt Anker: Det var denne leder av frimureriet i Norge som kjøpte Frogner i 1790. Og som Wikipedia-artikkelen om Frogner hovedgård vet å fortelle:
«Etter at Bernt Anker døde som barnløs enkemann i 1805, gikk gården i henhold til testamentet sammen med det meste av hans øvrige formue til Det ankerske Fideikommiss, som i 1807 solgte Frogner til hans nevø Morten Anker.»
Og ikke bare var Morten Anker Bernts nevø (som sønn av Jess Anker, bror av Bernt og statsminister Peder), men hans mor var Karen Elieson (1759–96), datter av den fremtredende frimurer Morten Leuch Elieson (1724–63), som dog døde ung (han var den 18. februar 1757 blitt innsatt som Ordførende Mester i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard), og Dorothea Eriksdatter Mogensen av Linderud gård (ca. 1732–86). Hun var dermed søster av rittmester og høygradsfrimurer (embedsmann i logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania) Iver Elieson (1762–1815), som i 1787 hadde kjøpt Frogner av slottsprest Sverdrup, men bare for 3 år senere å viderselge gården til sin frimurerbror og kjødelige fetter Bernt Anker. Etter å ha solgt Frogner i 1790 ble rittmester Elieson 1791–94 eier av Eidsvoll jernverk, og han var intendant for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
Hvor tette familiebånd det her er snakk om, går dessuten frem av at både rittmesteren og Karen Anker (født Elieson) var barn av Dorothea Mogensen og Morten Leuch Elieson, frimureren, som atter var en bror av Iver Elieson d.e., som i ekteskap (1719) med Karen (Kassi) Leuch ble far til nettopp Karen Elieson (1723–1806), som i ekteskap med trelasthandler Christian Ancher ble mor til brødrene Bernt, Peder og Jess Anker.
