PROFILBARU.COM

Fredrikke Nielsen
	Fredrikke Nielsen, ca. 1860. Andreas Mathias Anderssen. Teaterarkivet, Universitetet i Bergen.
Født	5. juli 1837; Avaldsnes
Død	7. juli 1912 (75 år); Bergen
Beskjeftigelse	Skuespiller
Ektefelle	Harald Nielsen (1856–)
Nasjonalitet	Norge
	Fredrikke Nielsen på Commons

Fredrikke Louise Nielsen (født Fredrikke Louise Jensen 5. juli 1837 i Haugesund, død 7. juli 1912 i Bergen) var en norsk skuespiller og kvinnepioner. Hun spilte over 300 roller i sin 26 år lange karrière, og ble personlig instruert av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Ibsen valgte henne blant annet til å spille Signe, en av hovedrollene i Gildet paa Solhoug, som ble forfatterens første publikumssuksess. I 1880 forlot hun scenen, gikk inn i metodistmenigheten i Bergen og ble predikant. For resten av sitt liv drev hun misjonsvirksomhet i Norden og i USA. Hun hadde et sterkt sosialt engasjement, og i tillegg til å drive religiøs forkynnelse, benyttet hun prekestolen til å formidle andre hjertesaker, som kvinners og barns rettigheter.

Fredrikke Nielsen var gift med skuespiller Harald Nielsen. Hun er også oldemor til kunstneren Gunnar Haugland.

Det norske Theater 1853–1861

Fredrikke Nielsen debuterte ved Det norske Theater i Bergen 14. desember 1853, i stykket Hvor hun kan lyve. Hun var da 16 år, og mottok kort tid etter fast ansettelse. Hun vant raskt bergensernes hjerter, og professor Lorentz Dietrichson kalte henne «Poesien personifisert på scenen» (Noreng 1998:8). Nielsen ble ved teatret i Bergen fra 1853 til 1861. Hun var en høyt respektert tragedienne, og spilte en rekke sentrale roller, som Rosalind i Shakespeares As You Like It og Hjørdis i Ibsens Hærmennene på Helgeland.

Fra 1853 til 1857 ble Fredrikke Nielsen jevnlig instruert av Ibsen. Hun kom i et fortrolig forhold til ham, noe blant annet hennes egne memoarer gir flere eksempler på. Hun hadde stor respekt for ham, både som forfatter og instruktør. Det hun lærte av ham i ung alder, tok hun med seg og benyttet for resten av sin skuespillerkarrière. Under premieren på Gildet på Solhaug har hun selv fortalt hvordan Ibsen kom bort til henne da hun gikk nervøs og ventet på stikkordet. Han rakte velsignende sine hender over hennes hode og sa: «Hvile nu Herrens engler over Dem» (Nielsen 1998:90), før han dyttet henne ut på scenen.

Henrik Ibsens muse

Både professor Arild Haaland og psykolog Arne Duve tok det nærmest for gitt, at det må ha oppstått et kjærlighetsforhold mellom Fredrikke og den unge Henrik Ibsen (Duve 1977, Haaland 1978:173). Professor Harald Noreng, som utga hennes memoarer, har også påpekt et mulig forhold mellom dem. Han har med spesielt fokus på Ibsens senere samtidsdramaer lagt til et kapittel hvor han antyder at Fredrikke Nielsen kan ha inspirert forfatteren. Han setter opp en rekke paralleller mellom hennes dramatiske liv og Ibsens diktning. Eksempler på nære biografiske forbindelser med ibsenske kvinnefigurer finner man bl.a. i dramaer som Olaf Liljekrans, Hærmændene paa Helgeland, Kjærlighedens Komedie, Gengangere, Vildanden, Fruen fra havet og Når vi døde vågner. (Noreng 1998:110-158). Ibsen reiste fra Bergen i 1857, og etter dette vet man ikke om de to traff hverandre igjen. Det man vet er at Fredrikke Nielsen, 69 år gammel, dro til Kristiania da Henrik Ibsen døde i 1906. Hun stilte seg i kø med titusener av andre som ville vise dikteren den siste ære. Da hun kom frem til båren hans, stanset hun og takket for rollene i en liten tale som hun hadde skrevet, og la ned en bukett markblomster.

Ekteskap og egen familie

27. november 1856 giftet Fredrikke Nielsen seg med skuespillerkollega Harald Andreas Nielsen. Paret fikk ti barn, men kun seks av dem vokste opp.

Trondheim 1861–1876

I 1861 mottok Fredrikke Nielsen og ektemannen begge ansettelse ved Det norske Theater i Trondheim. De forlot Bergen og bosatte seg i Trondheim, hvor de ble til 1876. Da teatret gikk konkurs, startet Harald Nielsen sitt eget teaterselskap. Fredrikke Nielsen arbeidet i perioder for sin manns teaterselskap, inntil han i 1870 oppga scenen og ble fotograf. På egenhånd drev hun også en utstrakt reisevirksomhet, med gjesteopptredener på Skandinavias største scener, samtidig som hun reiste rundt med sine egne opplesningprogrammer. I 1876 fikk hun ved opprettelsen av Den Nationale Scene engasjement som deres fremste skuespiller, og dermed flyttet familien tilbake til Bergen.

Den Nationale Scene 1876–1880

27. oktober 1976 sto Fredrikke Nielsen på scenen i åpningforestillingen for Den Nationale Scene i Bergen. Hun spilte Hjørdis i Ibsens Hærmennene på Helgeland. Kollega Octavia Sperati mintes fra forestillingen at «Fru Fredrikke Nielsens fantasifulde, dæmoniske Hjørdis var af stor Virkning, …» (Sperati 1911:89). Også professor Harald Noreng har vært inne på at Fredrikke i dette stykket fikk rikelig anledning til å spille ut de «mørke og aggressive sidene i sitt eget kunstnertemperament …» (Noreng 1998:114). I de påfølgende fire år var Nielsen teatrets primadonna.

Metodistpredikant og kvinnepionér

Etter at hennes eldste sønn sterkt oppfordret henne til å «forlate scenen og følge Herren», begynte Fredrikke Nielsen fra omkring 1878 å oppsøke metodistmiljøet i Bergen.

På omtrent samme tid, satte Den Nationale Scene opp Ibsens skuespill Kjærlighedens Komedie. Da det kontroversielle stykket ble utgitt, hadde Fredrikke Nielsen antakelig gjenkjent sider av seg selv i hovedfiguren, Svanhild. Hun lært seg alle replikkene, men ingen teatre våget å sette det opp. Nå seksten år senere, gikk hun for å motta sin drømmerolle, men var blitt for gammel og måtte ta til takke med å spille Svanhilds mor, Enkefru Halm. Det kunstneriske nederlaget bidro til å skyve henne ut i en dyp, eksistensiell krise. Året etter sa hun opp sin stilling ved Den Nationale Scene, og 17. juni 1880 spilte hun sin siste forestilling, i rollen som Frøken Bernick i Ibsens Samfundets støtter. Etter dette gjennomgikk hun en religiøs vekkelse, ble metodistpredikant og kunne aldri mer sette sine ben i et teater.

I de følgende 30 år, reiste Fredrikke Nielsen Skandinavia rundt og forkynte. Etter ektemannens død i 1881, reiste hun også til USA, hvor tre av døtrene hadde bosatt seg. Hun reiste gjennom nesten alle USAs stater for å forkynne for skandinaviske metodister.

Hennes sosiale engasjement førte til at hun i tillegg til det religiøse også benyttet talestolen til å fremme andre saker. I en tid da det i seg selv kunne være en utfordring for en kvinne å ta ordet i forsamlinger, talte Fredrikke Nielsen både om kvinners rettigheter, enslige mødres stilling i samfunnet, arverett for barn av enslige mødre, oppdragelse og avholdssak. Hun var en populær foredragsholder, og snakket gjerne for fulle hus. Hun skrev dessuten debattinnlegg i avisene om temaene som opptok henne. Fredrikke Nielsen fortsatt å holde foredrag frem til sin død.

Trivia

Bryllupssang fra Henrik Ibsen

Da Fredrikke og Harald Nielsen giftet seg var Domkirken i Bergen fylt til randen av gjester og skuelystne. Henrik Ibsen hadde skrevet bryllupssangen på melodien «Å kjøre vatten, å kjøre ved».

Det er paa Scenen en gammel Skik
At lade Skuespillet Ende
Naar Hjelten Seirrig af Kampen gik
Og vandt sin elskede, vandt «Hende»!
Man skulde tro at Livets Poesie
Med Bryllupsaftenen var rent forbi,
At ei De to
Mere har Bo
Fra denne Dag i Kunstens Rige!

Men se! i Livet det gaar ei saa,
Der er Fortsættelsen det bedste,
Det lyse, vinkende Himmelblaa,
Hvortil Alle Blikke fæste;
Naar Kirken signet har to Hjerters Pagt
Der er en Pragt i Deres Forbund lagt;
Vaarligt og rigt
Skjønt, som et Digt,
Staar Livet da for De tvende.

I to, hvis Hjerter en kjærlig Ild
Og Kirkens Ord nu forener!
Tag freidigt fat paa Livets Skuespil,
Det har saa vexlende Scener, -
Men om det stundom bringer jer Besvær -
Bevar den Aand som I besjæler her,
Da kan I trygt
Se uden Frygt
Imod den Tid, da Tæppet falder.
(HIS 11 2009:218f).

Tapt selvbiografi

Fredrikke Nielsen skrev sine memoarer, og etterlot seg et fyldig manuskript da hun døde. Det var blitt antatt hos Gyldendal, og boka skulle til å gå i trykken, da familien i siste øyeblikk trakk den tilbake. Av frykt for skandaler, ble manuskriptet tilintetgjort. I 1980 dukket det opp en bunke gulnede papirer på loftet til Fredrikke Nielsens barnebarn i California. Det viste seg å være en svensk oversettelse av manusets første tredjedel, tiltenkt skandinaviske metodister i USA. Dette var den delen av memoarene som inneholder barndom, teaterdebut og samarbeid med Henrik Ibsen. Professor Harald Noreng fikk tak i manuskriptet, og i 1998 ga han det ut på Novus forlag.

Galleri

Første kjente foto tatt av Fredrikke Jensen (Nielsen).
Foto: Ukjent, Teaterarkivet, Universitetet i Bergen.
Tidlig fotografi av Fredrikke Jensen (Nielsen) i oval gullramme.
Foto: Ukjent, Privat eie.
Fredrikke Nielsen i sin favorittrolle som Jane Eyre, ca 1860.
Foto: Andreas Mathias Anderssen, Privat eie.
Pyntet Fredrikke Nielsen lent til pidestallen, ca 1860.
Foto: Andreas Mathias Anderssen (?), Oslo Museum TM.T01697.
Fredrikke Nielsen i Bergen, ca 1860.
Foto: Andreas Mathias Anderssen, Teaterarkivet, Universitetet i Bergen.
Foto tatt av forhenværende skuespiller Marie Midling i Bergen, ca 1860.
Foto: Marie Magdalene Midling Bull, Oslo Museum TM.T01253.
I rollen som Hjørdis i Hærmændene paa Helgeland ved Det norske Theater, 1859.
Foto: Harald Nielsen (?). Teaterarkivet, Universitetet i Bergen.
Fredrikke Nielsen i bunad.
Foto: Ukjent, Teaterarkivet, Universitetet i Bergen.
Fredrikke Nielsen med sjeselong i stueinteriør.
Foto: Ukjent, Teaterarkivet, Universitetet i Bergen.
Portrettfoto, ca. 1865.
Foto: Hans Krum (?). Teaterarkivet, Universitetet i Bergen.
Kabinettfoto av Fredrikke Nielsen, tatt i Bergen.
Foto: Johan van der Fehr, Oslo Museum TM.T01698.
Fredrikke Nielsen i Trondheim, 1868.
Foto: Charles Foss. Nora Schwabe-Hansen (eier).
Fotografi tatt i Bergen i 1870-årene.
Foto: Harald Nielsen, Oslo Museum TM.T.02156a.
Fredrikke Nielsen sittende.
Foto: Niels Bang Wingaard, Oslo Museum TN.T.01251.
Fredrikke Nielsen med slør og bok i fanget.
Foto: Ukjent, Oslo Museum TM.T01696.
Fredrikke Nielsen ved skatollet.
Foto: Ukjent, Teaterarkivet, Universitetet i Bergen.
Fredrikke Nielsen ved skrivebordet.
Foto: Ukjent, Oslo Museum TM.T01699a.
Visittkortfotografi tatt av hennes ektemann.
Foto: Harald Nielsen, Nasjonalbiblioteket.
Ny illustreret Tidende No. 49. 8. December 1878. Xylografiene er ved Hans Christian Olsen.
Foto: Harald Nielsen (fotografisk forlegg), Norsk Folkemuseum, Ibsen! museum og teater, Oslo.
Predikanten Fredrikke Nielsen med Bibel. Oljemaleri av Knud Bergslien.
Foto: Teaterarkivet, Universitetet i Bergen.
Fredrikke Nielsen i USA ca. 1895.
Foto: James P. & Halvor P. Eggan Bros, Washington, Oslo Museum TM.T01700.
Fredrikke Nielsen med sønnene Hagbart og Thoralf.
Foto: Ukjent, Gunnar Haugland (eier).
Fredrikke Nielsen med sin yngste sønn Thoralf og hans familie.
Foto: Ukjent, Gunnar Haugland (eier).
Fredrikke Nielsen 74 år gammel. Hilsen til dikterekteparet Hulda og Arne Garborg, datert 20. desember 1911.
Foto: Ukjent, Nasjonalbiblioteket.
Daguerreotypi av de kvinnelige skuespillerne ved det første norske teater, 1856. Fra venstre: Helene Marie Prom, Birgitte Cornelia Rojahn, Louise Brun, Janny Grip Isachsen, Fredrikke Louise Nielsen, Benedicte Hundevadt.
Foto: Hans Krum. NTNU Universitetsbiblioteket.

Se også

Referanser

^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Fredrikke Louise Nielsen, Norsk biografisk leksikon ID Fredrikke_Nielsen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Fredrikke_Nielsen^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Blanc, Tharald 1884: Norges første nationale Scene (Bergen 1850-1863). Et Bidrag til den norske dramatiske Kunsts Historie. Kristiania: Albert Cammermeyers Forlag.
Blytt, Peter 1907: Minder fra den første norske Scene i Bergen i 1850-Aarene. Kulturhistorisk Forsøg. Trykt som Manuskript. Andet Oplag. Bergen: Fr. Nygaard.
Bøgh, Johan 1878: «Fru Fredrikke Nielsen» (s. 394, portrett s. 385). I: Ny illustreret Tidende No. 50. Kristiania, 15de December 1878.
Duve, Arne 1976: «Evig eies kun det tapte II. Ibsen og den skjønne Fredrikke». Morgenbladets kronikk 26. august 1976. Oslo.
Duve, Arne 1977: Henrik Ibsens hemmeligheter?. Oslo: Lanser. (Ny utgave: 2006, ISBN 9788273282019).
Edvardsen, Erik Henning 2012: «Kjærlighedens Komedie, Illustreret Nyhedsblad og Hollenderkretsen» (s. 103-134) I: Eivind Tjønneland (red): Gloria Amoris. Henrik Ibsens Kjærlighedens Komedie 150 år. Bergen: Alvheim & Eide Akademisk Forlag. ISBN 978-82-90359-87-9
Folkebladet 1900: «Den første nationale Scene i Bergen» (s. 19-28). Folkebladet No. 2. 31te Januar 1900.
Garmann, Fredrik 1900: En skuespillers Oplevelser. Erindringer fra mit theaterliv ved Holger Sinding. Kristiania: Aschehoug.
HIS = Henrik Ibsens skrifter. [1]
Heggøy, Willy: Den skjønne Fredrikke. Om Fredrikke Nielsen. NBO Ms. 4° 4305. Digitalisert manuskript.
Haaland, Arild 1978: Ibsens verden. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-10868-4
Jensson, Inger: Biografisk skuespillerleksikon. Norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet. Oslo, Bergen, Tromsø. Universitetsforlaget.
Julefryd 1953.
Meidell, Hjalmar 1930: Minner fra guttedagene, teaterminner og annet. Bergen: Ed. B. Giertsens Boktrykkeri.
Meier, Ulla 1943: Norske kvinder. 150 portretter. Oslo: Jacob Dybwads forlag.
Nielsen, Fredrikke 1998: Minnen från min barndom och mina första ungdomsår. Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum. Skrifter nr. 7. Oslo: Novus forlag. ISBN 82-7099-294-1 (h).
Nissen, Fernanda 1914: «Norske skuespillerinder». I: Norske kvinder I-III. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Utgitt av Marie Høgh [sic], under redaksjon av Fredrikke Mørck. Kristiania: Børg & Høgh's Forlag.
Noreng, Harald 1998: «Tillegg. Henrik Ibsens diktning i Fredrikke Nielsens liv og Fredrikke Nielsens liv Henrik Ibsens diktning» (s. 110-122). I: Fredrikke Nielsen: op. cit..
Noreng, Harald: «Fredrikke Nielsen». I: Norsk biografisk leksikon.
Rojahn, Brita og Erik Henning Edvardsen: «Kongs-Emnerne - en dramatisk milepæl» (s. 23-53). Eivind Tjønneland (red): Henrik Ibsens Kongs-Emnerne. Teater, historie og resepsjon. Oslo: Vidarforlaget. ISBN 978-82-7990-406-9
Sperati, Octavia 1911: Teatererindringer. Kristiania og Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel, nordisk Forlag.
Sperati, Octavia 1916: Fra det gamle Komediehus. Kristiania og Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel, nordisk Forlag.