François Pallu

François Pallu
Født31. aug. 1626Rediger på Wikidata
Tours
Død29. okt. 1684[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Jiangsu
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, katolsk prest (1650–), misjonær Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulærbiskop (1658–)
  • apostolisk vikar (1680–)
  • apostolisk vikar (1658–) Rediger på Wikidata
SøskenCésar Pallu
Jacques Pallu
Bertrand Pallu
NasjonalitetFrankrike
Medlem avDet parisiske ytremisjonsselskap

François Pallu (født 30. august 1626 i Tours i Frankrike, død 29. oktober 1684 i Muyang i Kina var misjonær og biskop i Øst-Asia, særlig i Kina, medgrunnlegger av «Missions Etrangères de Paris», og en aktiv forkjemper for styrkingen av Pavestolens rettigheter overfor det portugisiske patronatssystemet.

Liv og virke

Prest

Etter studier i teologi og jus ble Pallu presteviet i 1650.

Biskop

Etter et møte med pater Alexandre de Rhodes i 1653, som var på reise for å vinne biskoper og misjonærer for Øst-Asia, begav Pallu seg til Roma og ble der utnevnt til titulærbiskop og til apostolisk vikar for Tonkin og administrator av Laos og fem sørkinesiske provinser. I 1660 grunnla han sammen med fader Pierre Lambert de la Motte i Paris misjonsseminaret «Missions Etrangères de Paris» (M.E.P.), det første misjonsseminar for sekularprester overhodet. I 1662 brøt Pallu opp til Siam, og grunnla et presteseminar også der i 1664.

Etter et opphold i Roma 1667-1670 dro han igjen til Siam, der han sammen med Louis Laneau ble mottatt under store æresbevisninger av kongen, som gav dem religionsfrihet. På veien videre mot Kina i 1674 kom han uforutsett til Manila, der han ble arrestert av spanjolene og tvunget til å returnere til Europa. Under sitt neste Romaopphold begynte Pallu en heftig kampanje mot jesuittene og mot Spanias og Portugals patronatsrettigheter i Det fjerne østen. Dette førte til to pavelige dekreter i 1678 og 1679 som forordnet at alle misjonærer i padroadoområdene der skulle avlegge lydighetsløfte overfor de apostoliske vikarer som Roma utnevnte.

I 1681 ble Pallu utnevnt for en syvårsperiode til generaladministrator for misjonene i hele Kina, og brøt opp. Det var først i 1684 at han kom til landet og gikk i land i Fujian. Hans forsøk på å få misjonærene til å avlegge lydighetsløftet førte til heftig motstand blant ordensgeistligheten.

Kort før sin død utpekte han pater Charles Maigrot M.E.P. og pater Bernardino della Chiesa O.F.M. (1644–1721) til sine etterfølgere i Kina.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Verker

  • Relation abrégé des missions et voyages du Evêque François envoyez aux royaumes de la Chine, Cochinchine, Tonquin & Siam, 1668, 1682, ital. 1669, Utdrag i: A. Launay, Histoire de la Mission du Tonkin, Documents I, 1927, 1-8, 14-15;
  • Mémoire sur l'état présent des missions et des evesques français, vicaires apostoliques dans la Chine et dans les autres royaumes de l'Orient, Etat sommaire des missions de la Chine et l'envoy des trois evesques dans les nouvelles églises de cet empire, ca. 1660, i: A. Launay, Lettres de Mgr. Pallu I, 1904, 392-403
  • Lettres de Mgr. Pallu, Vicaire Apostolique du Tonkin 1658-1684, I, II, 1905, ed. Adrien Launay
  • Med Pierre Lambert de La Motte: Instructiones et munera apostolica rite obeunde, perutiles missionibus Chinas, Tunchini, Cochinchinae, atque Siami, 1669.

Referanser

  1. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID palluf, besøkt 6. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ palluf, lest 22. februar 2022

Litteratur

  • Anderson, Gerald H. Biographical Dictionary of Christian Missions Wm. B. Eerdmans Publishing, 1999 ISBN 0-8028-4680-7 [1]
  • Missions étrangères de Paris. 350 ans au service du Christ 2008 Editeurs Malesherbes Publications, Paris ISBN 978-2-916828-10-7
  • Les Missions Etrangères. Trois siecles et demi d'histoire et d'aventure en Asie Editions Perrin, 2008, ISBN 978-2-262-02571-7


Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!