Frankoprovençalsk eller arpitansk er et romansk språk som tales av noen titusen mennesker i vestlige Sveits, østlige Frankrike, nordvestlige Italia og enkelte enklaver i provinsen Foggia i sørlige Italia. Språket har siden middelalderen hatt en stor utbredelse, men holder på å bli fortrengt av fransk og delvis italiensk. Frankoprovençalsk har flere særegne dialekter og er adskilt fra, men nært beslektet med flere romanske språk: Langues d'oïl, oksitansk, gallo-italisk og retoromansk. Betegnelsen «frankoprovençalsk» ble gitt til språket av Graziadio Isaia Ascoli på 1800-tallet ettersom det delte trekk med fransk og provençalsk uten å tilhøre noen av dem. Et nyord, arpitansk, har blitt en populær betegnelse for språket og av de som snakker det.[4]
Frankoprovençalsk var gjennom århundrer det dominerende språket i det østlige Frankrike og Savoie, og hadde sitt kulturelle sentrum i Lyon. Det ble talt i store deler av de nåværende franske regionene Auvergne-Rhône-Alpes og Bourgogne-Franche-Comté. Frankoprovençalsk var også språket som ble talt i de delene av Sveits som i dag er franskspråklige (med unntak av Jura, som alltid har vært fransktalende), i Aostadalen (dagens Italia) og noen daler nord i Piemonte. I Frankrike og Sveits begynte frankoprovençalskens tilbakegang med den franske revolusjon, siden bruk av frankoprovençalsk og andre franske «dialekter» ble sett på som reaksjonær og slått ned på av myndighetene. I Italia begynte tilbakegangen først med italieniseringen under fascismen på 1920-tallet.
Situasjonen i dag er dermed at det i Frankrike praktisk talt ikke fins foreldre som snakker frankoprovençalsk med sine barn, slik at språket om kort tid vil være forsvunnet som talespråk. De franske dialektene i området er imidlertid sterkt påvirket av frankoprovençalske elementer. I den sveitsiske kantonen Valais tales frankoprovençalsk fremdeles i enkelte kommuner (spesielt Evolène). Det største sammenhengende frankoprovençalsktalende enkeltområde er i dag Aostadalen. Inntil begynnelsen av 1900-tallet var denne regionen nesten rent frankoprovençalskspråklig. I dag er imidlertid andelen av befolkningen som angir frankoprovençalsk som morsmål, sunket til rundt 15 %. Resten har gått over til fransk eller italiensk.
Frankoprovençalsk litteratur har en lang historie fra 1100- til 1900-tallet. På denne siden av årtusenskiftet har det blitt utgitt noen tegneserier på frankoprovençalsk.
Språkeksempler
| Latin
|
Frankoprovençalsk
|
Fransk
|
Oksitansk
|
Italiensk
|
Norsk
|
| cantare |
chantar |
chanter |
chantar |
cantare |
synge
|
| capra |
chèvra |
chèvre |
chabra |
capra |
geit
|
| clavis |
clâ |
clef / clé |
clau |
chiave |
nøkkel
|
| ecclesia |
églésé |
église |
glèisa |
chiesa |
kirke
|
| frater |
frâre |
frère |
fraire |
fratello |
bror
|
| hospitalis |
hèpetâl |
hôpital |
espitau |
ospedale |
sykehus
|
| lingua |
lenga |
langue |
lengua |
lingua |
språk
|
| nox |
nuet |
nuit |
nuèit |
notte |
natt
|
| pacare |
payér |
payer |
paiar |
pagare |
betale
|
| vita |
via |
vie |
vida |
vita |
liv
|
Referanser
Eksterne lenker
