Franchising (fransk, egentlig (avgifts)frihet) er en forretningsmodell hvor en person med en forretningsidé (franchisor, «franchisegiver») lisensierer varemerker, produkter og forretningsmetoder til en forretningsutøver (franchisee, «franchisetaker») mot en avtalefestet avgift.
Franchising er en metode for distribusjon av helhetlige forretningskonsepter. Dette skjer gjennom et avtalefestet, tidsbestemt partnerskap mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver eier, utvikler, tester og dokumenterer et komplett forretningskonsept som hen gir en lokal driver, en franchisetaker, rett til å etablere og drive.
Franchisegiver er forpliktet til å overføre nødvendig kunnskap og gi løpende støtte til franchisetaker i avtaleperioden. Noen franchisegivere krever at bedriften drives som et aksjeselskap, andre ganger ikke. I 2012 ble det i Norge bestemt at kravet til aksjekapital er på 30 000 sammenlignet med 100 000 som det var tidligere[1]
Historikk
Franchising begynte i 1860-årene da Singer Sewing Machine Company lot varene sine bli markedsført, solgt og reparert av frittstående næringsdrivende på den amerikanske landsbygda. Disse rettighetsinnehaverne (franchisetakerne) fikk tillatelse til å bruke varemerket Singer og hele konseptet for hvordan Singer drev virksomheten sin. Franchisemodellen slik vi kjenner den i dag ble utviklet av Martha Matilda Harper. Harper hadde i 1930-årene over 500 skjønnhetssalonger (Harper Shops) på verdenbasis drevet etter franchisemetoden. I Harper-konsernet fantes også en franchisesalong i Voldportgaten 70 i Gamle Fredrikstad.[2] Franchising hadde sin største utviklingsperiode på begynnelsen av 1960-tallet i Texas i USA, med hjelp av bedrifter som McDonald's, Kentucky Fried Chicken, Seven Eleven og Avis. Andre kjente franchiseforretninger er ICA såvel som Western Unions telegrafsystem fra jernbanens barndom. I Norge er dagligvarekjeden REMA 1000 eksempel på en virksomhet som rendyrker franchise som forretningsmodell.[3]
Litteratur
- Nilssen, Børge: Franchise: 2.utgave Verdiøkende samarbeid mellom selvstendige parter, Fagbokforlaget, 2008 ISBN 978-82-450-0451-9
Referanser
