Folldal Gruver i Folldal i Innlandet startet drift i 1748 og ble lagt ned i 1993. I forbindelse med tusenårsskiftet ble gruvene valgt til kommunens tusenårssted.
Det var i 1745 bonden Ole Husum fant malm i skogen ved Folldal. Gruvedrift har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Driften i Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt i 1748.[2]
Rundt 1850 ble verket overtatt av et nytt interessentskap. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. Folldal Verk leverte kobber, sink og svovel. I tiden fram til 1878 ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i Alvdal.[2]
Folldal Gruver
Fra 1878 til 1907 var det et opphold i driften. Gruveingeniør Worm Hirsch Lund mente at ny drift med moderne driftsmetoder ved den nedlagte gruven ville være lønnsom. Han fikk med seg britiske gruveinteressenter og i 1904 startet man å tømme gruva for vann. I 1906 startet det nyetablerte selskapet The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd., hvor Lund var direktør, oppbyggingen av produksjonslokaler, verksteder og andre driftsbygninger. Det skulle benyttes elektrisitet ved produksjonen og det ble bygget kraftstasjon og kraftlinjer, taubane fra gruva og ned til Alvdal stasjon, en strekning på rundt 34 kilometer. Boligbrakker, boliger, bakeri, fellesvaskerier, dampbad og annet ble også anlagt så dannet seg et lite samfunn rundt gruvevirksomheten. I 1907 var driften i gang og virksomheten ble i perioden 1916-20 utvidet med flere gruver som Søndre gruva, Nygruva, Grimsdalgruva og Nordre gruva. Det ble nedganskonjunktur i Norge noe som medførte lite drift ved disse og ved Hovedgruva var det stillstand hele året 1921.[2][3][4]
Selv om Lund tydeligvis var en dyktig ingeniør var han nok dårlig til å lede de ansatte, hard og steil. Arbeiderne var organisert allerede fra 1906 og det var stadig vekk konflikter. I mai 1929 startet en streik som varte helt til i april 1931, en av de lengste streikene i norsk industrihistorie. Streiken førte til at det ble utskiftinger i ledelsen og Worm H. Lund måtte gå.[2][3]
The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. gikk konkurs i 1938, i en overgangsperiode tok Sosialdepartementet over virksomheten og det norske selskapet AS Folldal Verk ble stiftet og tok over driften. Hovedgruva ble nedlagt i 1941 da den var tom for drivverdige forekomster.[2][3]
Under andre verdenskrig klarte motstandsmann og ingeniør Thorvid Grønli å bremse produksjonen, men han ble avslørt og måtte forlate bedriften. Produksjonen tok seg da opp.[5]
Rester etter vaskeriet
Tommy Gildseth (7. sep 2010)
Virksomheten ble drevet videre på flere andre forekomster i området frem til 1968. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til Tverrfjellet på Hjerkinn, i Dovre kommune, ca. 30 km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i 1993.[6] Taubanen ble lagt ned i 1969 og demontert året etter.[4]
Folldal verk drev også kobbergruven i Repparfjord fra 1970 til virksomheten ble nedlagt i 1979.[7]
Kulturvern og museumsdrift
Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) ble opprettet i 1988 av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave var/er å sørge for varig vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedriften. Det finnes om lag 70 bygg som står i forbindelse med det gamle gruvemiljøet. Det er brakker som gruvearbeiderne bodde i, funksjonærboliger og direktørbolig. Området viser de tydelige klasseskillene i gruvesamfunnet. I tillegg har området godt bevarte driftsbygninger. I dag er stiftelsen Folldal Gruver et aktivt museum med tilbud som:
Omvisning i de gamle gruvene
Togtur inn i gruva
Museum
Overnatting med 33 sengeplasser fordelt på to hus
Gruvekroa Kafé med alle rettigheter
Selskapslokaler
Nasjonalparkinformasjon
Arena for utstillinger
Kurs-/møtelokaler
Kultursti
Sti og løyper som starter fra området sommer og vinter
Gapahuk til fri benyttelse
Bilder
Arbeidet i gruva - gjengitt med tillatelse fra Stiftelsen Folldal Gruver
Vinter i Folldal. Bildet gjengitt med tillatelse fra Stiftelsen Folldal Gruver
Gruvelokomotiv
Vinsj som ble brukt til å heise opp malm og også arbeider
I tiårene etter nedleggelsen av gruvedriften i Folldal har utslipp av giftig avfall fra anlegget vært et vedvarende problem for myndigheter og lokalbefolkning.[8] I 2013 presenterte Aftenposten problemet slik for sine lesere:
«Store mengder tungmetall fra nedlagte Folldal gruver i Hedmark renner fortsatt ut i elven Folla. Staten har ansvaret for rensing, men har ikke funnet ut hvordan.»[9]
I 2021 var problemet fortsatt ikke løst, og NRK.no meldte:
«15 år etter at staten slo fast at staten må stoppe forurensinga fra de gamle gruvene i Folldal, renner det fortsatt tonnevis med gift ut. En ny rapport har heller ikke løsningen.»[10]
^«Gruven ga bygda liv, men drepte elven». www.aftenposten.no. 13. november 2010. Besøkt 29. oktober 2021. «100 millioner? 200 millioner? Hvor mye er storsamfunnet villig til å betale for at fisken skal kunne bo i elven sin, langt inne i fjellheimen?»
^«Strid om gruveutslipp i Folldal». www.aftenposten.no. 5. januar 2013. Besøkt 29. oktober 2021. «Store mengder tungmetall fra nedlagte Folldal gruver i Hedmark renner fortsatt ut i elven Folla. Staten har ansvaret for rensing, men har ikke funnet ut hvordan.»
^Kampestuen, Kjell Åge (24. mars 2021). «Her renner fortsatt tonnevis med gift ut i elva». NRK. Besøkt 29. oktober 2021. «15 år etter at staten slo fast at staten må stoppe forurensinga fra de gamle gruvene i Folldal, renner det fortsatt tonnevis med gift ut. En ny rapport har heller ikke løsningen.»
