PROFILBARU.COM

Befolkningen i Bhutan kan grovt sett deles inn i tre: Drukpa, lhotshampa og små grupper av gjeterfolk og andre grupper med urbefolkningskarakter.

Drukpa

Ngalop i Vest- og Midt-Bhutan er den dominerende folkegruppen i landet, som har tatt monopol på å definere den nasjonale kulturen. Sharchop i Øst-Bhutan er i stor grad assimilert med ngalop. Sammen omtales ngalop og sharchop som drukpa, tordenfolket.

Dzongkha

Ngalop, eller ngalong, omtales ofte som bhutanere. De utgjør anslagsvis i overkant av 50 prosent av befolkningen, og dominerer kulturen i landet. Nasjonalspråket dzongkha [1] er opprinnelig språket til denne folkegruppen, og kongen og landets sosiale og administrative overklasse tilhører ngalop. Den obligatoriske nasjonaldrakten gho har også opprinnelse i ngalop. Ngalop har sitt opphav i folkegrupper som på 700-tallet utvandret fra Tibet mot India. Navnet ngalop betyr «de først vakte», og gjenspeiler at dette var de første som tok opp buddhismen.

Sharchopk

Sharchop er tradisjonelt bosatt i Øst-Bhutan. De anslås å utgjøre 15-20% av befolkningen. Deres språk sharchopk eller tsangla [2] har ca. 50% gjensidig forståelse vis-à-vis dzongkha, og tilsvarende vis-à-vis bumthangkha. Det antas at folkegruppen har opphav i innvandring fra områder i dagens India og Burma. Navnet sharchop betyr østlendinger på dzongkha.

Lhotshampa / Nepali

Lhotshampas språk, kultur og religion står i aktiv og passiv opposisjon til den dominerende kulturen.

Lhotshampa er etterkommere etter nepalske arbeidere som britene skaffet til teplantasjene i Darjeeling og Assam i kolonitiden. Noen av dem trakk nordover til Bhutans sydlige, fruktbare områder på slutten av 1800-tallet, mens andre ble direkte invitert dit av kolonimakten for å dyrke opp det fruktbare området som de andre, høyfjellsboende, folkegruppene i Bhutan ikke brød seg om. Lhotshampa er i hovedsak hinduer, og snakker nepali, språket kalles i Bhutan også lhotshammikha.

Folkegruppen antas å utgjøre 35-40% av innbyggertallet i Bhutan, og det er antatt myndighetenes frykter for at de skal vise seg å utgjøre flertallet i befolkningen. Myndighetene i Bhutan antas å frykte en utvikling tilsvarende den i Sikkim, hvor den hinduistiske folkegruppen etter hvert utgjorde et flertall, og ved en folkeavstemning i 1974 vedtok å innlemme landet i India, idet de mente at India ville beskytte deres tro og livsform bedre enn den buddhistiske overklassen i Sikkim gjorde.

Navnet lhotshampa betyr sørboere på dzongkha.

Mindre språk

Bhumthangkha

Snakkes av om lag 30 000 personer i Bumthang og Trongsa fylker i det sentrale Bhutan. Ligger svært nær khengkha (90%) og 50% nær dzongka. [3].

Språket har fire dialekter: ura, tang, chhokhor og chhumney. De tre språkene nubikha, khengkha og kurtokha kan ifølge dorji også sees som dialekter av bhumthangkha, men foretrekker å behandles som egne språk.

Khengkha

Kalles også khen, og snakkes av om lag 40 000 personer i Mongar og Zhemgang fylker i det sentrale Bhutan. Språket kan sees som en dialekt av bhumthangkha, og brukes i fylkene sør for Bumthang. [4]

Kurtokha

Kalles også kurtyokha og gürtu, og snakkes av om lag 10 000 personer i Lhuntse fylke i det nordøstlige Bhutan. Språket kan sees som en dialekt av bhumthangkha, og brukes i fylket øst for Bumthang. [5]

Nubikha

Kalles også nupbikha, ngenkha og henkha, og snakkes i og rundt byen Trongsa i Trongsa fylke. Ukjent antall brukere. Språket kan sees som en dialekt av bhumthangkha, og brukes i fylket vest for Bumthang. [6]

Chhalikha

Kalles også chali og tshali og snakkes av om lag 1000 personer i Mongar fylke. Språket er beslektet med bhumthangkha og kurtokha. [7]

Brokpa og dakpikha

Brokpa kalles også brokpake, damilo, drokpakay og merag-sakteng-kha, og snakkes av om lag 5000 personer i bygdene Merak og Sakteng lengst øst i Trashigang fylke i Øst-Bhutan. Dorji sier at språket snakkes av «jak-gjetere» .[8]

Dakpikha kalles også dakpakha og snakkes av om lag 1000 personer i de samme områdene som brokpa. Ethnologue [9] antyder at det kan være en dialekt av brokpa, som er påvirket av nabospråket dzalakha.

Chocangacakha

Snakkes av om lag 20 000 personer i Mongar og Lhuntse fylker i Øst-Bhutan. Dorji sier at språket brukes av østlige grupper av samme folkegruppe som utviklet ngalop / dzongkha. [10]

Dzalakha

Snakkes av om lag 15 000 personer nordøst i Lhuntse fylke i Nordøst-Bhutan. Kalles også yangtsebikha (Yangtses språk). Selv om det ikke [11]

Gongduk

Snakkes av om lag 2 000 personer i Gongdu gewog sørvest i Mongar fylke, Øst-Bhutan. Oppgis å være et urbefolkningsspråk. Kalles også gongdubikha. Dorji sier at «man tror at Gundu var et lite, selvstendig kongedømme i meget tidligere tider». [12]

Jokay

Kalles også brokkat og brokskad, og snakkes av om lag 250 personer i Dur-distriktet i Bumthang fylke. Regnes som et utrydningstruet språk. [13]

Lakha

Kalles også tshangkha. Snakkes av om lag 8000 personer fra folkegruppen lagab, som bor i fjellområder vest i det sentrale/vestlige fylket Wangdue Phodrang. [14].

Lhobikha

Kalles også lhokpu. Snakkes av om lag 1000 personer fra folkegruppen lhob, som hevdes å utgjøre en av landets urbefolkningsgrupper, i to landsbyer i det sørvestre fylket Samtse. Bhutanerne tror at lhob-folket fantes i Bhutan før den tibetanske innvandringen fra nord begynte på 800-tallet. Lhopfolket er kjent for sin animistiske religion, for praksisen med ekteskap mellom søskenbarn, og for særegne gravskikker.

Språket regnes som et utrydningstruet språk. [15].

Lunakha og layakha

Begge språkene snakkes av grupper på mellom 500 og 1000 personer lengst nord i det nordvestre fylket Gasa. Dorji sier at begge gruppene, både lunab [16] og layab [17] er «alpine gjeterfolk».

Olikha

Kalles også olekha og monkha, og snakkes av om lag 1000 personer fra folkegruppen monpa som bor fem landsbyer i tre enklaver rundt Det svarte fjellet i Trongsa og Wangdue Phodrang fylker. Monpaene antar å være en urbefolkningsgruppe. Regnes som et utrydningstruet språk. [18]

Andre språk i Bhutan

Gjestearbeidere snakker ulike indiske språk og engelsk. Tibetanere som flyktet til Bhutan ved den kinesiske maktovertakelsen i 1959 bruker fortsatt i noen grad sitt eget språk.