PROFILBARU.COM

Fokker-svøpen (også noen ganger kalt Fokker Scare) var en fase i konkurransen om luftherredømmet på Vestfronten under første verdenskrig. I løpet av denne fasen hadde det væpnede Fokker Eindecker jagerfly i den keiserlige tyske Fliegertruppen (Flying Corps) en taktisk fordel over de dårlig væpnede allierte fly, slik at de til en viss grad var overlegne.^[1] i luften med sine synkroniserte maskingevær som kunne skyte gjennom propellen. Den psykologiske effekten var også en viktig faktor.^[2]

Perioden er vanligvis ansett for å ha begynt i juli–august 1915^[3] og endte på begynnelsen av 1916 med ankomsten av det store antall allierte Nieuport 11 og DH.9 jagerfly;^[4] . Noe mindre nøyaktig er Fokker-svøpen utvidet til å omfatte hele den perioden med Fokker endekkere på Vestfronten – fra ankomsten av de første to Fokker E. I jagerfly i juni 1915 til de siste Eindeckers i de tidlige tyske jagerflyenheter banet vei for senere typer i august–september 1916.^[5]

Begrepet Fokker-svøpen sies å blitt skapt av britiske aviser på midten av 1916, etter at tyske jagerfly i stor grad hadde nøytralisert de nye allierte fly. Dette var ikke uten forbindelse med noen politisk kampanje, men ble fremmet av blant andre journalistene C. G. Grey og Noël Pemberton Billing (MP), grunnleggeren av Supermarine og en stor tilhenger av krigføring i luften. Hensikten var tilsist et ønske om å gjøre slutt på Royal Aircraft Factorys dominans som leverandør til Royal Flying Corps

Bakgrunn

Tidlig krigføring

I begynnelsen av 1915 var de allierte, (spesielt franske) ledende over tyskerne i å montere maskingevær i flyene som førte til krigen. De første flyene som med en viss suksess brukte denne krigføringen var jagerfly som de britiske Vickers F. B. 5 og det franske Morane-Saulnier Type N.Antall fly i første linje var lite og av luftkampen var rudimentær, men den tyske overkommando hadde bestilt maskingevær montert flyene for å møte de allierte, inkludert den aggressive innsetting av nye væpnede to-setere ("C" - typer) og to-motors jagerfly som AEG, G. II.

Den 18. april 1915 ble en Morane-Saulnier ført av Roland Garros ble tatt av tyskerne Siden 1. april hadde Garros skutt ned tre tyske fly ved hjelp av flyet som hadde et maskingevær som kunne skyte gjennom propellbuen. Kuler som ellers ville ha ødelagt propell. ble styrt av liten kile som utllste skuddene.Selv om Garros forsøkte å dette fyr på sitt fly etter nødlanding bak tyske linjer, var ikke dette tilstrekkelig til å skjule mekanismen.Betydningen av denne oppfinnelsen ble umiddelbart satt pris på av tyske myndigheter, som raskt bad flere fly produsenter, inkludert Anthony Fokker om å lage en kopi

Litteratur

Angelucci, E., ed. The Rand McNally Encyclopedia of Military Aircraft. New York: The Military Press, 1983. ISBN 0-517-41021-4.
Bruce, J. M. Morane Saulnier Type L. Berkhamstead, UK: Albatros Productions, 1989. ISBN 0-948414-20-0.
Bruce, J. M. War Planes of the First World War. London: MacDonald, 1968. ISBN 978-0-356-01473-9.
Cheesman, E. F. (ed.) Fighter Aircraft of the 1914–1918 War. Letchworth, UK: Harleyford, 1960. OCLC 771602378
Franks, Norman. Sharks Among Minnows: Germany's First Fighter Pilots and the Fokker Eindecker Period, July 1915 to September 1916. London: Grub Street, 2001. ISBN 978-1-90230-492-2.
Gray, Peter and Owen Thetford. German Aircraft of the First World War. London: Putman, 1990, First edition 1962. ISBN 978-0-93385-271-6.
Grosz, P. M. Fokker E.III. Berkhamstead, UK: Albatros Productions, 1989. ISBN 0-948414-19-7.
Kennett, Lee The First Air War: 1914–1918 New York, Simon & Schuster, 1991. ISBN 0-02-917301-9.
Robertson, Linda R. The Dream of Civilized Warfare: World War I Flying Aces and the American Imagination Minneapolis, University of Minnesota Press, 2003. ISBN 0-8166-4270-2.
Terraine, John. White Heat: The New Warfare 1914–1918. London: Book Club Associates, 1982. ISBN 978-0-85052-331-7.