Flymekaniker er fellesbetegnelsen for en person som er utdannet og har fagbrev i et eller flere av de 3 forskjellige flymekanikeryrkene (system, struktur, eller motor). Uavhengig av hvilken spesialitet, så innebærer arbeidsdagen til en flymekaniker reparasjon, inspeksjon, modifikasjon samt feilsøking, direkte på luftfartøyet, eller på spesialverksteder.
En flymekaniker må ikke forveksles med en avioniker, som er utdannet innen flyelektronikk, ei heller en flytekniker som er en videreutdannet flymekaniker.
Det er samme utdannelse for å jobbe med fly som helikopter, men flymekaniker er blitt den dekkende titlene for begge arbeidsplasser.
Utdanning
Utdanningen for å oppnå fagbrev i et av flyfagene er 5 årig videregående opplæring, hvorav de 3 første årene er på skolebenken, mens de 2 resterende årene tilbringes som lærling i bedrift. Etter fullført 10-årig grunnskole er man kvalifisert til å søke VG1 Elektrofag eller VG1 Teknologi og industrifag. Fullført VG1 innen disse to retningene med relativt gode karakterer, kvalifiserer til å søke VG2 Flyfag. Etter VG2 må man velge om man skal spesialisere seg innenfor mekanikk
(VG3 Flyfag), eller elektronikk (VG3 Avionikerfaget).
Hvis man har bakgrunn fra VG3 Flyfag kan man søke seg læreplass i 3 forskjellige fagretninger. De er Flysystemmekaniker, Flystrukturmekaniker og Flymotormekaniker. Har man derimot valgt VG3 Avionikerfaget, kan man søke seg læreplass i Flyavionikerfaget. Bedrifter som bruker årlig å ta inn nye lærlinger, er sivile flyselskap/vedlikeholdsorganisasjoner og Luftforsvaret.
Det finnes 4 flyfaglinjer i norge: Sola VGS (Flyfag og Avionikkfag), Skedsmo VGS (Flyfag og Avionikkfag), Bodø VGS (Flyfag og Avionikkfag) og Bardufoss VGS (Flyfag og Avionikkfag). Alle disse linjene er såkalte landslinjer som tar inn søkere fra hele landet, forutsett bestått VG1 Elektrofag.
Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik gir flymekanikerutdanning kombinert med befalsutdanning. Inntakskravet her er generell studiekompetanse og at kanditaten klarer å gjennomføre GSU, grunnleggende soldatutdanning og GBK, grunnleggende befalskurs, samt fysiske krav for befal. Inntaket på luftforsvarets befalskole Kjevik LBSK begynner i juni på FOS – felles opptak og seleksjon. Se Mil.no
Fagfelt
Flysystemmekanikeren arbeider med vedlikehold og testing av luftfartøyets mekaniske, hydrauliske og pneumatiske systemer, samt vedlikehold av brennstoffsystemer og rotor og propellsystemer.
Flysystemmekanikeren utfører også lettere struktur og motorreparasjoner. Arbeidet krever at du er meget tålmodig og nøyaktig, samt at du mestrer å jobbe både selvstendig og i team.
Arbeidet foregår hovedsakelig direkte på luftfartøyet i hangar, eller ute på flyoppstillingsplassen.
Flystrukturmekanikeren utfører arbeid på flyets struktur, som for eksempel vinger, stabilisatorer og øvrig skrog. Arbeidsoppgavene vil være reparering av skadet struktur (som følge av bakkeskader, birdstrikes, lynnedslag eller korrosjon),
eller modifisering av flystrukturen. Å være flystrukturmekaniker setter store krav til fingerferdighet og kritisk sans. Arbeidet er foregår på et tilpasset plateverksted og direkte på luftfartøyet.
Flymotormekanikeren arbeider med tyngre vedlikehold av flymotorer (gassturbin og stempelmotorer). Arbeidsoppgavene vil være inspeksjon, feilsøking, reparasjon og konservering av motorer, samt montering, testkjøring og nedmontering i prøvekjøringsanlegg. Flymotormekanikeren arbeider med svært kostbare deler, og må derfor være meget ansvarsfull. Du må også være meget tålmodig og nøyaktig, da arbeidet involverer mye pirkearbeid. Arbeidet foregår hovedsakelig på motorverksteder.
Inntil 2007 var det mulig å ta fagbrev som flykomponentmekaniker og flyinteriørmekaniker, men disse fagfeltene har blitt fjernet.
Mye på grunn av at de fleste flyselskapene utkontrakterer i dag komponentvedlikeholdet sitt til utlandet, samt noen av de tidligere arbeidsoppgavene til flykomponentmekanikerne har blitt overført til flysystemmekanikerne. Flyinteriørmekanikeryrket har vist seg vanskelig å rekruttere lærlinger til, og det har derfor blitt vanlig å bruke ufaglærte til denne type arbeid.
Arbeidsted
Bildet viser en liten vedlikeholdshangar. En hangar som dette brukes ofte til nattstopp, når mindre sjekker blir utført
Flyvedlikehold/Helikoptervedlikehold deles opp i to grener:Heavy Maintenance og Line Maintenance.
En flymekaniker som jobber på Heavy Maintenance utfører tyngre vedlikehold på luftfartøyet. Ettersyn som tar alt i fra 1-2 dager (A-Check), til ettersyn hvor flyet står i dokk opptil en måned eller mer av gangen (D-Check). På en slik vedlikeholdsbase vil du finne flere spesialverksteder som plateverksted, avionikkverksted, motorverksted, interiørverksted og i noen tilfeller komponentverksted. Det arbeider også flymekanikere innenfor alle fagretninger på en slik base. Det er til disse basene selskapene bruker å ta inn lærlinger til.
Line Maintenance er vedlikehold og feilretning som blir foretatt når flyet er i sin daglige drift, altså mellom flyvninger, samt mindre sjekker som blir foretatt på nattid.
Det er hovedsakelig flysystemmekanikere og avionikere som blir rekruttert til Line Maintenance, da mesteparten av arbeidet foregår til feilretting på luftfartøyets systemer.
Selskapet krever som regel at personell som blir rekruttert til Line Maintenance må være viderutdannet til såkalt flytekniker og har flere års erfaring fra Heavy Maintenance. Aktuelt arbeidssted vil være på en av selskapets utestasjoner. Før i tiden var det vanlig praksis å ha flymekanikere/teknikere til rådighet på alle flyplassene selskapet opererte fra, men i senere tid så har dette blitt redusert til de mest frekventerte flyplassene. Eksempelvis så har SAS i dag Line Maintenance stasjoner på følgende flyplasser i Norge: Sola, Flesland, Gardermoen,
Værnes og Langnes.
Flytekniker
Mange flymekanikere vil i løpet av karrieren sin bli videreutdannet til flytekniker. Det er som regel arbeidsgiver som avgjør hvem som er egnet til å bli flytekniker, ut ifra personlig egnethet, men det stilles også noen formelle krav fra Luftfartstilsynet:
Aktuelle kandidater må bestå med minst 75% på samtlige eksamener fra videregående skole.
Kandidaten må ha minst 2 års erfaring fra flyvedlikehold.
Tillstrekkelig godt fargesyn.
Kandidaten må være fylt 21 år.
Typekurs for en flytype.
Hvis man innfrir disse kravene, vil den aktuelle kandidaten være autorisert flytekniker i henhold til det europeiske luftfartsorganet EASA.
Dette medfører at en arbeidsgiver kan utstede CRS-privilegier (Certificate of Release To Service ) for en aktuell flytype. Det er med denne autorisasjonen man signerer i luftfartøyets loggbok når en jobb er utført, og erklærer luftfartøyet for flygedyktig.
Den gir deg også rett til å godkjenne og signere under på en flymekanikers arbeid. Merk! Hvis man har bestått typekurs, og innehar CRS på en Boeing 737, så vil ikke det gjør deg til flytekniker på for eksempel en Boeing 757.
Det kreves typekurs for hver flytype.
