En flyforbudssone er et luftrom hvor all flyvning av militære grunner er forbudt. Unntaket kan være de fly som håndhever flyforbudet og fly som utfører humanitære formål.
En stats flyforbud over sitt eget territorium (for eksempel på grunn av militærøvelser, av sikkerhetsgrunner, ved politiske hendelser, vulkansk aske), beskriver man derimot som et lukket luftrom. Et eksempel er det permanente restriksjonsområdet over Oslo sentrum.[1]
Det folkerettslige grunnlag for en flyforbudssone er kapittel VII i De Forente Nasjoners Pakt om opprettelsen av en flyforbudssone som et mulig intervensjonsmiddel til å fremtvinge fred. Sett fra folkerettens side skal et så vidtrekkende inngrep i en stats suverenitet besluttes av FNs sikkerhetsråd.
Gjennomføring
Flyforbud, for eksempel en flyforbudssone, som ikke er ledsaget av landtropper, har kun en begrenset militær verdi. I Bosnia kunne en flyforbudssone ikke forhindre Srebrenica-massakren. Under Kosovokrigen benyttet serberne i 1999 NATO-luftangrepene som påskudd til å forsterke den etniske rensningen i forbindelse med kampene mot Kosovos frigjøringshær.
Flyforbudssoner hører ikke under EUs område. Derimot rår NATO Response Force over de nødvendige maktmidler, inklusive flåtestyrker i form av en hangarskipstyrke.
Ved NATO-operasjoner som gjennomfører en flyforbudssone, blir luftrommet overvåket ved hjelp av radarovervåkningsfly, for eksempel AWACS. Ved en krenkelse av flyforbudssonen forsøker radaroperatørene først å oppnå radiokontakt. I tilfelle dette mislykkes, begynner de militære forholdsregler: Jagerfly blir sendt på vingene for å identifisere flyet, og se om det har terror- eller militære hensikter. I ytterste konsekvens blir det skutt ned.
Referanser
Eksterne lenker
