First Lord of the Treasury, første skattkammerlord, er lederen for etaten som utøver embetet til Lord High Treasurer i Storbritannia. Statsministeren innehar formelt embetet, mens finansministeren, Chancellor of the Exchequer, er den reelle lederen av finansdepartementet.[1] Regjeringens sitteplasser i Underhuset kalles derfor treasury bench.[2]
Lorder av HM Treasury
Fra begynnelsen av 1600-tallet ble HM Treasury regelmessig betrodd til en kommisjon i stedet for til en enkel person og etter 1714 ble kontoret alltid styrt av en etat.[trenger referanse] Etatsmedlemmene ble kalt Lords Commissioners of the Treasury, og fikk nummer etter ansiennitet. Etter hvert ble First Lord of the Treasury sett på som den naturlige lederen av alle departementene og fra Robert Walpole og videre ble embedet synonymt med statsministerembedet, riktig nok uoffisielt.[3] Uttrykket «Prime minister» (norsk: statsminister) ble faktisk brukt på en nedsettende måte.[trenger referanse] Første gang begrepet prime minister ble brukt offisielt var i en kongelig hjemmel i 1905.[trenger referanse]
Før 1827 var det slik at dersom First Lord of the Treasury var en vanlig borger holdt han også embedet Chancellor of the Exchequer, men når det var en adelig var det vanlig at Second Lord fungerte som Chancellor.[trenger referanse] Siden 1827 har Chancellor of the Exchequer alltid vært Second Lord utenom når han også har vært statsminister.[trenger referanse]
