Filosofisk praksis er et samtaletilbud for enkeltindivider eller grupper. Målet er å «filosofere» gjennom samtale.
Ved en-til-en-samtaler er det deltakeren som bestemmer tema gjennom sin «bestilling». Alle tema er i utgangspunktet aktuelle, for alle tema kan være gjenstand for filosofisk refleksjon. Den filosofiske praktikerens viktigste oppgave er å bistå og anspore deltakerne slik at de bringes til å filosofere. Den filosofiske refleksjonen er ment å være åpnende, klargjørende og inspirerende.
Filosofisk praksis er ikke terapi i tradisjonell forstand, men kan ha terapeutisk effekt og således være et alternativ eller supplement til psykoterapi og andre samtaletilbud som ønsker å hjelpe og støtte gjennom samtale.
Filosofisk praksis egner seg særlig godt til å utforske og drøfte allmennmenneskelige og eksistensielle spørsmål, for eksempel knyttet til valg, verdier, identitet, karriere, samliv.
Historikk
Det var den tyske filosofen Gerd Achenbach som i 1981 åpnet den første filosofiske praksis i den lille tyske byen Bergisch Gladbach, like utenfor Köln. Snart spredte ideen seg til andre land, først til Østerrike (1985 Guenther Witzany, Salzburg), Nederland, siden til USA, Canada, England, Frankrike, Israel, Sør-Afrika og en rekke andre land – deriblant Norge.
Den første internasjonale konferansen om filosofisk praksis ble avholdt i 1994 ved University of British Columbia i Canada. Siden er det blitt avholdt en rekke konferanser, blant annet i Oslo i tiden 13. – 16. juni 2001.
Rundt 1990 åpnet Anders Lindseth den første filosofiske praksis i Norge. Han hadde gått i lære hos Achenbach.
I 1997 begynte åtte «filosofer» under ledelse av Henning Herrestad å trene på det å bli «filosofisk praktiker». Treningen pågikk i to år før en del av dem åpnet egne Filosofiske praksiser. Blant deltakerne i den opprinnelige gruppen på åtte, var også islandske Holmfridur Arnardottir. Hun flyttet siden tilbake til Island og åpnet sin praksis der, kalt Heimspeki.
I 1998 ble Norsk Selskap for Filosofisk Praksis (NSFP) stiftet av de samme filosofene som hadde startet sin trening i Filosofisk praksis halvannet år før. Dette er en sammenslutning av filosofiske praktikere i Norge. Selskapet arbeider med å utdanne og sertifisere nye filosofiske praktikere.
For å bli filosofisk praktiker må man ha filosofi mastergrad eller tilsvarende, fullføre kurset LES4330 ved UiO, samt gjennomføre en tilleggsmodul i filosofisk praksis, i regi av NSFP.
De senere årene har NSFP vært med å etablere filosofisk praksis i Sverige og Danmark.
Litteraturen om filosofisk praksis er voksende. Achenbach selv har skrevet en rekke titler, og den amerikanske filosofiske praktikeren Louis Marinoff har gjort seg bemerket med den internasjonale bestselgeren Plato, not Prozac! fra 1999.[1] Siden har han gitt ut flere titler, også The Therapy for the Sane i 2004. Marinoff er leder for den amerikanske organisasjonen for filosofisk praksis, APPA, som gir ut tidsskriftet Philosophical Practice og som arbeider for å få lovfestet lisensiering av filosofiske praktikere i USA.
I 2004 utkom Filosofi for livet[2] av Helge Svare og Henning Herrestad. Den første boken som ble gitt ut i Norge var Philosophy in Society.[3]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
