Blanche of France, Infanta of Castile Margaret of France, Duchess of Brabant[4] Blanche av France Agnes av Frankrike[4] Isabella av France, dronning av Navarre John of France Louis av France Robert av Clermont John Tristan, Count of Valois[4] Pierre Ier d'Alençon
Så snart han var blitt konge sendte han onkelen for å forhandle med emiren av Tunisia for å få avsluttet korstoget, mens han selv vendte tilbake til Frankrike. Hans onkel, Alfons, greve av Poitou, Toulouse og Auvergne, døde i Italia på vei hjem fra korstoget. Filip arvet hans land og la det inn under kronen, bortsett fra området Venaissin ved Avignon som tilfalt paven. I Amiens-traktaten av 1279 måtte han avstå området Agenais til Edvard I av England. I 1284 arvet Filip grevskapene Perche og Alençon etter broren Pierre.
I 1284 ledet Filip et korstog mot Aragón. Kong Peter III av Aragón hadde erobret Sicilia fra Filips onkel kong Karl I i 1282, og derfor blitt bannlyst av pave Martin IV siden invasjonen skjedde mot pavens vilje, selv om paven var anerkjent som overherre over begge kongerikene, Sicilia og Aragón.[trenger referanse] Paven skjenket deretter kongeriket Aragón til kong Filips sønn Karl av Valois.
Filip inntok byen Gerona den 7. september1285, men under beleiringen ble store deler av den franske hæren, inkludert kong Filip, smittet med dysenteri. Franskmennene måtte trekke seg tilbake og ble senere beseiret i slaget ved Col de Panissars.
