Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
C.R.42 var en naturlig utvikling av forsøksflyet Fiat C.R.41 fra 1936. Da de første C.R.42 rullet av samlebåndet i 1939, hadde alle andre land forlatt biplankonseptet for jagerfly. Flyet hadde imidlertid gode flygeegenskaper og var meget manøvrerbart. Senere kamprapporter antyder at den i det aller meste var jevnbyrdig med britenes Gloster Gladiator. Dette er også blitt støttet av sammenlikninger i Sverige, som i flere år benyttet begge flytyper.
Moderne materialer som mangan og molybdenstål ble benyttet i utstrakt grad i C.R.42. Skroget besto av sveisete stålrør, kledt med aluminiumsplater på fremre del av skroget og duk på akterskroget. Vingene, som hadde ulikt spenn, var laget av stål og lettmetall, kledt med duk.
Prototypen fløy første gang tidlig i 1939, og skilte seg fra produksjonutgavene kun ved å ha et opptrekkbart halehjul. Tidlige produksjonsfly var bestykket med ett 7,7mm maskingevær og én 12,7mm mitraljøse, mens C.R.42bis hadde to 12,7mm mitraljøser. C.R.42ter hadde i tillegg én 12,7mm mitraljøse under hver undervinge.
Da produksjonen av C.R.42 opphørte i 1942, var det bygget 1 781 stk.
Eksport
C.R.42 ble eskportert til Ungarn, som mottok et ukjent antall sent i 1939.
Belgia bestilte 34 stk i september 1939 og mottok de første flyene 6. mars 1940. 25 stk var i operativ tjeneste ved den tyske invasjonen 10. mai 1940. 13 av disse ble ødelagt på bakken av Junkers Ju-87 stupbombere i det første luftangrepet. De resterende flyene fikk liten betydningen i kampene.
Sverige, som var på desperat jakt etter egnete jagerfly, bestilte 72 C.R.42. Disse ble levert til Flygvapnet i 1940, med Bristol Mercury VIII motorer lisensbygget av NOHAB.
Italiensk tjeneste
C.R.42 jagere i Regia Aeronautica (det italienske flyvåpen) var første gang i kamp mot franske Dewoitine D.520, da Italia invaderte Sør-Frankrike i juni 1940.
Italienske C.R.42 stasjonert i Belgia deltok i noen få angrepstokter mot England i oktober og november 1940, uten nevneverdig suksess. De RAF-flygerne som møtte dem rapporterte imidlertid at de pga. sin store manøvrerbarhet var vanskelige å få has på.
C.R.42 ble også i stor grad brukt til eskorte av bombefly i middelhavsområdet og i Nord-Afrika. Pga. relativt beskjedne ytelser var den imidlertid lite egnet til dette og ble overført til nattjageroperasjoner i Italia og som jager-bomber i Nord-Afrika. Som jager-bomber fikk den betegnelsen C.R.42-AS og ble utstyrt med to stk 100 kg bomber under vingene. De strømlinjete kåpene rundt hovedhjulene ble som oftest fjernet.
I 1941 utstyrte Fiat én C.R.42 med en Daimler-Benz DB 601 tolvsylindret V-motor på 1.100 hk. Denne maskinen, kalt C.R.42B, oppnådde en hastighet på 520 km/t, som var meget imponerende for et biplan. På dette tidspunktet hadde imidlertid også italienerne innsett at biplanjagernes dager var talte, og bare én prototype ble laget.
Tekniske data
Fiat C.R.42
Motor: En Fiat A 74 R.C.38, fjorten-sylindret, luftkjølt radialmotor på 840 hk
Bevæpning: 2x12,7 mm Breda-SAFAT mitraliøser med i alt 800 skudd
Vingespenn: 9,69m
Lengde: 8,30m
Høyde: 3,30m
Vingeareal: 22,35 kvm
Tomvekt: 1.707 kg
Normal lastet vekt: 2.287 kg
Maks. lastet vekt: 2.405 kg
Ytelse
Maks. hastighet: 428 km/t (i 4 000m høyde)
Rekkevidde: 785 km ved 344 km/t (1 014 km med ekstra bensintank på 100 liter)
Stigetid til 3 000m: 3 min. 53 sek
Stigetid til 4 000m: 5 min. 26 sek
Stigetid til 5 000m: 7 min. 5 sek
Maks. tjenestehøyde: 10 150m
