De kalte seg selv Les amis de la Constitution («Forfatningens venner»), men det øvrige politiske miljø kalte dem Feuillantenes klubb, fordi deres lokale var i feuillantmunkenes tidligere kloster i St. Honoré-gaten, ved Vendôme-plassen. «Feuillantenes terrasse» ut mot Tuilerie-haven var en promenade der pariserlivet, ikke minst det politiske, pulserte sterkt.
Årsakene til skismaet blant jakobinerne var forskjellige meninger om gjenvalgbarheten av nasjonalforsamlingens medlemmer til den kommende lovstiftende forsamling, og synet på republikken og kongens avsettelse etter kongefamiliens fluktforsøk til Varennes i juni 1791.
Det var ikke helt lett å bli medlem av Feuillantenes klubb. Kontingenten var med vilje satt høyt, og det ble vraket mange. Det lyktes imidlertid den unge danske historiker Frederik Sneedorff, som var i Paris under sin lange Europa-reise, som det eneste ikke-franske medlem, å bli opptatt.
I mars 1792 ble feuillantenes ministre tvunget til avgang av girondistene, som gjengjeldelse for deres motstand mot krig mot Østerrike. De ble brennemerket av sine motstandere som rojalister, og ble forfulgt etter monarkiets fall.
Ved klubbens oppløsning i august 1792 talte deres medlemslisten 841 medlemmer. Navnene ble publisert. De ble etterlyst for forræderi. Barnave ble giljotinert den 29. november 1793.
Navnet feuillant ble i noen måneders tid etter en fornærmende merkelapp for moderate, rojalister og aristokrater.
Ran Halévi: «Feuillants» i A Critical dictionary of the French revolution / redigert av François Furet og Mona Ozouf Harvard University Press 1989 ISBN 0-674-17728-2, fransk originalutgave Dictionnaire critique de la révolution française 1988
