Ferdinand II av De to Sicilier

Ferdinand II av De to Sicilier
Født		12. jan. 1810[1][2][3][4] Palermo
Død		22. mai 1859[1][2][3][4] (49 år) Caserta
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Konge av Napoli monarch of the Kingdom of the Two Sicilies (1830–1859)
Ektefelle		Maria Kristina av Savoia (1832–)[5] Maria Theresa av Østerrike-Teschen (1837–)[5]
Far		Frans I av De to Sicilier
Mor		Maria Isabella of Spain
Søsken		12 oppføringer Princess Maria Carolina of the Two Sicilies Princess Maria Amalia of the Two Sicilies Teresa av de to Sicilier Caroline av De to sicilier Princess Maria Antonia of the Two Sicilies Princess Luisa Carlotta of the Two Sicilies Prince Carlo Ferdinando, Prince of Capua Leopold of the Two Sicilies, Count of Syracuse Prince Louis, Count of Aquila Prince Francis, Count of Trapani Prince Antonio, Count of Lecce Maria Christina av De to Sicilier
Barn		13 oppføringer Frans II av De to Sicilier Prince Louis, Count of Trani Prince Alfonso, Count of Caserta Maria Annunciata av Bourbon og De to sicilier Princess Maria Immaculata of Bourbon-Two Sicilies Prince Gaetan, Count of Girgenti Princess Maria Pia of Bourbon-Two Sicilies Prince Pasquale, Count of Bari Princess Maria Luisa, Countess of Bardi Prince Gennaro, Count of Caltagirone Prince Alberto of Bourbon-Two Sicilies[6] Prince Giuseppe of Bourbon-Two Sicilies[6] Prince Vincenzo of Bourbon-Two Sicilies[6]
Nasjonalitet		Spania
Gravlagt		Santa Chiara
Utmerkelser		6 oppføringer Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden Andreasordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Elefantordenen (1829)
Våpenskjold
Ferdinand II av De to Sicilier på Commons

Ferdinand II Karl (it. Ferdinando Carlo; født 12. januar 1810 i Palermo, død 22. mai 1859 i Caserta) var konge av De to Sicilier fra 8. november 1830 til sin død i 1859.

Familie

Ferdinand var sønn av kong Frans I av De to Sicilier og Maria Isabella av Spania.

Hans besteforeldre på sverdsiden var kong Ferdinand I av De to Sicilier og Marie Karoline av Østerrike. På morssiden var hans besteforeldre Karl IV av Spania og Maria Luisa av Parma. Ferdinand I og Karl IV var brødre; begge var sønner av Karl III av Spania og Maria Amalia av Sachsen.

Han var først gift med Maria Kristina av Savoia som døde i barsel da hun fødte sønnen Frans i 1832, og deretter med Maria Theresa av Østerrike.

Tidlig styre

De første årene var Ferdinand II en ganske populær konge. Etter å ha besteget tronen gav han et amnesti og gav nye regler for finansvesenet. Han avskjediget upopulære embedsmenn, opphevet de tyngende jaktprivilegiene, slapp kornhandelen fri, forbedret hæren og interesserte seg sterkt for offentlige byggeprosjekter.

På den annen side slo han hardt ned på liberale bestrebelser. For å beskytte monarkiet organiserte han en dyr militærmakt. Under Ferdinands styre kom det til en rekke sammensvergelser, og som resultat opprettet kongen et vidt forgrenet spionasje- og politisystem.

Revolusjonene i 1848

I september 1847 brøt det ut opptøyer i Reggio Calabria og Messina, som ble slått ned av miitæret. 12. januar 1848 brøt det ut et nytt opprør i Palermo, som raskt spredte seg til resten av Sicilia

Etter lignende opptøyer i Salerno, sør for Napoli, og i Cilento-regionen, så kongen seg nødt til å gi etter for kravet om å gi en forfatning og liberalisere styret sitt. Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet om sider ved forfatningen, og ettersom kongen nektet å inngå et kompromiss fortsatte demonstrasjonene i gatene. Til slutt gav Ferdinand hæren ordre om å slå ned opptøyene og oppløste parlamentet 13. mars 1849. Selv om forfatningen aldri ble formelt opphevet, gikk kongen tilbake til en eneveldig regjeringsform.

I samme periode gav Ferdinand asyl til pave Pius IX i Gaeta. Paven hadde blitt tvunget til å forlate Roma midlertidig under lignende opptøyer.

Samtidig hadde Sicilia erklært seg uavhengig under ledelse av Ruggeru Sèttimu, som erklærte kongen avsatt den 13. april 1848. Som svar på dette sendte kongen 20 000 soldater til Sicilia, under kommando av Carlo Filangieri, for å gjenopprette hans autoritet på øya. Marinefartøyer bombarderte byen Messina i åtte timer, og etter at byen hadde kapitulert drepte soldatene mange sivile, noe gav gav kongen oppnavnet Re' Bomba («kong bombe»).

Etter ni måneder var motstanden knust, og kongens autoritet gjenopprettet, den 15. mai 1849.

Senere år

Mellom 1848 og 1851 førte kong Ferdinands politikk til at mange reiste i eksil.

Da Frankrike og Storbritannia i 1856 oppfordret kongen til å legge om politikken for å sikre freden i Italia, gav han så klar beskjed om at han ikke ville akseptere noen innblanding at mye av den diplomatiske kontakten med hans kongerike opphørte.

Et attentatforsøk mot Ferdinand den 8. desember 1856 og flere oppstander styrket ham kun i overbevisningen om at hans kurs var den riktige. Han trakk seg tilbake til Caserte, erklærte at Napoli var beleiret og døde 22. mai 1859.

Ferdinand ble etterfulgt av sin sønn Frans II av De to Sicilier.

Referanser

1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ferdinand II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ferdinand-II-king-of-the-Two-Sicilies, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19261, oppført som Ferdinand II. (1810-1859)^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Ferdinand II., Proleksis enciklopedija-ID 21106^{[Hentet fra Wikidata]}
5. ^ The Peerage person ID p11162.htm#i111620, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
6. ^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• Nisco, Niccola (1884): Ferdinando II. e il suo regno. Napoli: Morano.