Fenalår er betegnelse for et kjøttstykke av lår, fortrinnsvis fra sau, men også fra annet småfe, som er speket. Spekeprosessen tar to til fire måneder eller mer, og kjøttet blir i noen områder også røykt. Holdbarheten avhenger av salting og tørrhet.[1][2] Før speking ligger kjøttet i saltlake normalt seks til åtte dager. Speking/tørking skjer på et mørkt, luftig og kjølig sted. Fettet i fenalåret blir harskt av sol og dagslys.[3] I eldre tider var det ikke uvanlig ha fenalår hengende på stabburet i flere år til det var helt uttørket.[4]
Fenalår kan kjøpes i skiver, stykker eller som hele lår, med og uten ben. Produktet er saltet og tørket, og serveres vanligvis oppskåret i tynne skiver;[3] alene eller som tilbehør til annen mat. Mange forbinder fenalår med julen. Dette kommer av at november tidligere var selve slaktemåneden, og dermed ble fenalår nytt i løpet av julen.
Fenalår er typisk norsk mat som det er vanskelig å finne sidestykker til i utlandet. Mange land produserer spekeskinke, men å speke sauelår er typisk norsk. Betegnelsen fenalår er unik for Norge og har også fått Europeisk beskyttet betegnelse.[5] Første ledd av norrøntfénaðr, «fe, kveg» pluss lår.[6] I Spania finner man Serranoskinken som er en spekeskinke fra svin.
For å få en god kvalitet på fenalåret ble det gjerne før i tiden hengende både én og to vintre i stabburet. Ordentlig tørre fenalår hadde ofte fem–seks vintre bak seg.
