Lite er kjent om Fedelmid fra hans tidlige år. Hans fødsel er innført i annaler for året 770, men dette kan være noe som er lagt til i ettertid.[3] Fedelmid tilhørte ætten Cenél Fíngin del av Eóganacht Chaisil-grenen av Eóganachta, han var sønn av Crimthann sønn av Dub-dá-Crich.[5] Denne ætten var ikke framtredende, den siste av Fedelmids forfedre som hadde vært regnet som konge av Munster var Fingen mac Áedo (død 619).[5] Fedelmid er regnet som en kleriker, men det er usikkert om han var presteviet eller munk før han nevnes i annalene som konge av Munster.[6]
Konge av Munster
Ifølge annalene fikk Fedelmid herredømme som konge av Cashel i 820,[7] den som var «konge av Cashel» var også overkonge i Munster.[8] Omstendighetene rundt at han ble konge er imidlertid uklare. Ifølge Letitia Campbell kan han kan ha blitt konge som en kompromisskandidat i en tid da Munster hadde vært under angrep fra uí Néill og trengte en sterk krigerkonge.[3] Munsterkongedømmet sto svært svakt før Fedelmid ble konge.[8] Kongerekkene oppgir en Tnútgail mac Donngaile som konge før Fedelmid, svært lite er kjent om ham. Byrne beskriver Tnútgail som «en ikke-størrelse ubemerket i annalene»[8]. Inisfallen-annalene beskriver Arti mac Cathal som konge av Cashel ved dennes død i 821,[9] Arti må i så fall ha abdisert før Fedelmid fikk makten i 820.
Det en første bevarte opptegnelse om Fedelmid som konge er fra 823 hvor han erklærer «St. Patricks lov» i Munster.[10] Patricks lov hadde vært erklært i Munster før. I 737 var det et dáil (møte) mellom Uí Néill overkongen Áed Allán og Munsterkongen Cathal mac Finguine. Det gis ikke noen detaljer om innholdet i dette møter, men neste i innførsel er Lex Patricii tenuit Hiberniam (Patricks lov over hele Irland). At Patricks lov ble gjort gjeldende i hele Irland kan skyldes en overenskomst mellom Áed og Cathal. I 784 blir imidlertid «Ailbes lov» erklært i Munster
Samme år innleder Fedelmid en virksomhet som mer enn noe annet skulle kjennetegne hans virke som Munsterkonge, han plyndrer og brenner klosteret i Gallen i Offaly.[11]
Fedelmid tvang to etterfølgende Uí Néill-konger til forhandlinger, og de ser ut til å ha opptrådt som likemenn her. Det synes udiskutabelt at Fedelmid hadde den reelle makten i den sørlige delen av øya, Leth Moga, og han kan ha vært vel så mektig som Uí Néill-kongene som opptrer i kongerekkene. Ifølge en innførsel i Inisfallen-annalene under året 721 var Fedelmid den fjerde av «fem konger over Munstermennene som styrte Irland».[14] Ettersom Brian Boru er oppført som den femte må denne innførselen stamme fra 1000-tallet, og er derfor ikke et pålitelig vitne om Fedelmids status i samtiden. Francis John Byrne beskriver ham som «overherre over Leth Moga og aspirant til å være overkonge av Irland»[15]
Referanser
^Dictionary of Irish Biography, oppført som Fedelmid (Feidlimid), Dictionary of Irish Biography-ID 003034[Hentet fra Wikidata]
^Også flere andre stavemåter av navnet i mellomirsk er attestert
^"...to Feidlimid mac Crimthainn belongs the unenviable distinction of being the first great Irish king to introduce the practice..." [med å plyndre klostre], før vikingene hadde brutt ned den tradisjonelle moral. (Byrne, s.212)
Ulster-annalene, redigert og oversatt av Seán Mac Airt og Gearóid Mac Niocaill (Dublin 1983). Elektroniske utgaver hos CELT - Corpus of Electronic Texts: Redigert utgave (mellomirsk/latin), Engelsk oversettelse
Campbell, Letitia (2005). «Fedelmid mac Crimthainn (c.770 to 847)». I Seán Duffy. Medieval Ireland. An Encyclopedia (på engelsk). Abingdon og New York: Routledge. s. 165–166. ISBN978-0-415-94052-8.
