Fazang (kinesisk: 法藏, pinyin: Fāzàng, Wade-Giles: Fa-tsang, født 643 i Chang'an i Kina, død 712 samme sted), tidvis kalt Xiánshŏu Fǎzàng (pinyin: �
| Fazang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 643[1][2][3][4] Xi'an | ||
| Død | 712[1][2][3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet[5] | ||
Fazang (kinesisk: 法藏, pinyin: Fāzàng, Wade-Giles: Fa-tsang, født 643 i Chang'an i Kina, død 712 samme sted), tidvis kalt Xiánshŏu Fǎzàng (pinyin: 賢首法藏), var en kinesisk buddhistisk munk under Tang-dynastiet, som på grunn av sitt arbeid med å konsolidere og popularisere den kinesiske mahāyāna-buddhistiske retningen Huayan zong, regnes som den tredje av skolens fem patriarker.
Fǎzàng betyr ordrett «dharmas oppbevarer». I Korea er han kjent under navnet Beopjang (hangul: 법장, McCune-Reischauer: Pŏpjang), i Japan som Hōzō (katakana: ホウゾウ) og i Vietnam som Pháp tạng.
I løpet av sitt liv skal Fǎzàng ha forfattet mer enn hundre tekster av varierende størrelse. Den kinesiske buddhistiske kanon har bevart 29 tekster som bærer hans navn, hvorav 22 finnes i Taishō Shinshū Daizokyō, mens syv tekster bare forekommer i Dainippon Zokuzōkyō.
Fǎzàng forfattet en av de tre viktigste kommentarene til Ashvagoshas tekst vekkelsen av mahāyāna-troen, under tittelen «kommentar til vekkelsen av mahāyāna-troen» (kinesisk: 大乘起信論義記, pinyin: Dàshèng qǐxìnlùn yìjì).[6] I 2004 ble den utgitt i engelsk oversettelse.[7]
Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.