Falch Andreas Widerøe (1783–1847) var en norsk menighetsprest som engasjerte seg sterkt for skole og folkeopplysning i Trøndelag i første halvdel av 1800-tallet.
Liv og virke
Familiebakgrunn
Han var sønn av bakermester Iver Widerøe og hustru Anna Dorothea Tostrup.[1] Farfaren var sorenskriver i Sunnfjord, og faren tok borgerskap i Trondhjem som baker. Bakerivirksomheten ble videreført av F.A. Widerøes eldre bror Olaus og hans etterslekt.[2] Morfaren Svend Tostrup var sogneprest i Åfjord.[3]
Deretter var han lærer ved Trondhjems borgerlige realskole 1807–1811 og huskapellan hos sogneprest Lorents Schavland i Vår Frue kirke 1809–1813. Widerøe ble i 1811 opptatt som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[4][5][6] I 1813 utgav han anonymt en anvisning til dyrking av kålrot, fordi «tillit til Gud, lydighet mot gode råd, klok og stadig virksomhet behager Gud og frir fra hungersnød», som det het i tittelen.[1] I nødsårene som fulgte av Napoleonskrigene ble det stiftet en rekke landbruksselskaper i Norge.
«Som sogneprest i Stjørdal var Widerøe virksom for skolens forbedring, og ikke sjelden avla han besøk i skoletimene, hvor han både kunne rose og kritisere undervisningen. Han hadde en egen evne til å oppmuntre evnerike, begavede unge menn til ikke å grave sitt pund ned i jorden, og især så han dem velge å la seg utdanne som lærere. Blant dem som han oppmuntret i den retning, var den senere så kjente mann Ole Vig.»[8]
F.A. Widerøe giftet seg i 1812 med Johanne Sophie Ovide, datter av skipper Peter Andreas Cramer Ovide og Henrikke Marie Schubarth i Trondhjem.[1] Falch Andreas og Johanne Sophie Widerøe var oldeforeldre til flypionérene Viggo og Arild Widerøe, som i 1934 etablerte Widerøes Flyveselskap.
Referanser
^abcdeHalvorsen, J.B. og Koht, Halvdan (1908). «Widerøe, Falch Andreas». Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880. Bind 6: U–Ø. Kristiania: Den Norske Forlagsforening, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 608.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Wallem, Fredrik B. (1926). Trondhjems bakerlaug. Utgitt av Trondhjems historiske forening. s. 143.
