Hasjimittenes orden Order of the Two Rivers Det kongelige Victoriakjedet Gjenfødelsesordenen Pahlaviordenen Muhammad Ali-ordenen Storbånd av Leopoldsordenen Storkors av Æreslegionen Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Italias kroneorden
Faisal I av Irak (arabisk: فيصل بن الحسين بن علي الهاشمي, Fayṣal al-Awwal ibn al-Ḥusayn ibn ‘Alī al-Hāshimī; født 20. mai1885 i Taif, død 8. september1933 i Bern i Sveits) var arabisk militær hærfører, konge av Syria og deretter konge av Irak fra 1921 til 1933.
Ved utbruddet av første verdenskrig ble han plassert hos den tyrkiske guvernøren i Syria.
Feisal deltok fra 1915 i den arabiske nasjonale mobiliseringen og etter hvert i den militære kampen mot Det osmanske rike.[4] Han fikk kommando over Nordarmeen, som etter innsats i Hedsjas fra 1916 rykket nordover, tok Wajh i januar 1917 med britisk støtte og til slutte nådde så langt nord som til Wadi al-Hasa.[5] Etter at britene beseiret osmanene ved Megiddo i september 1918, kunne Faisals hær på bakgrunn av Det osmanske rikes sammenbrudd innta Damaskus 30. oktober–1. november 1918.
Han ledet den arabiske delegasjonen under fredskonferansen i Versailles i 1919, der han fikk støtte og veiledning av den innflytelserike Gertrude Bell, men samtidig fikk han se sine planer om et stort nordarabisk rike falle i grus.[6]
Konge av Syria og så av Irak
Faisal etablerte en britiskstøttet regjering og ble utropt til konge av det arabiske kongedømmet Syria av en nasjonalforsamling i Damaskus, men han ble utvist fra Syria av franskmennene og tok tilflukt i Storbritannia. Frankrike ønsket å etablere et eget interesseområdet i Syria og Libanon og godtok ikke den britiskstøttede Faisal.
I 1921 ble han med britisk støtte konge av Irak, der han ble kronet i august 1921.[4] I 1930 inngikk han en avtale med Storbritannia om full uavhengighet for Irak innen 1932.[4]
Faisal var konge i Irak til 1933, da han døde av et hjerteattakk under et besøk i Bern i Sveits. Han ble etterfulgt av sin sønn Ghazi.
Referanser
^abAutorités BnF, BNF-ID 137701204, data.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
^Autorités BnF, BNF-ID 137701204[Hentet fra Wikidata]
^Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20191052411, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
^Tell, Tariq: Faysal I, King of Iraq, i Ute Daniel, Peter Gatrell, Oliver Janz, Heather Jones, Jennifer Keene, Alan Kramer og Bill Nasson (red.): 1914-1918-online. International Encyclopedia of the First World War, utgitt av Freie Universität Berlin, Berlin 2017-02-27. DOI: 10.15463/ie1418.11047.
Simon, Reeva S. (juni 1974). «The Hashemite 'Conspiracy': Hashemite Unity Attempts, 1921–1958». International Journal of Middle East Studies. 5 (3): 314–327. JSTOR162381. doi:10.1017/s0020743800034966.
.svg)