Fabrizio Serbelloni

Fabrizio Serbelloni
Født4. nov. 1695[1]Rediger på Wikidata
Milano[2]
Død7. des. 1775[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Roma[3]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1731–), diakon (1731–), inkvisitor, katolsk biskop (1731–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Dekan over kardinalkollegiet (1774–1775)
  • katolsk erkebiskop
  • Cardinal-Bishop of Albano (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Albano, 1763–1774)
  • titular archbishop of Patrae (1731–)
  • apostolic nuncio to Germany (1735–1738)
  • Apostolic Nuncio to Poland (1738–1746)
  • Apostolic Nuncio to Emperor (1746–1754) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Pavia
NasjonalitetHertugdømmet Milano

Kardinal Fabrizio Serbelloni

Fabrizio Serbelloni (født 4. november 1695 i Milano i hertugdømmet Milano, død 7. desember 1775 i Roma i Kirkestaten) var en italiensk kardinal.

Liv og virke

Bakgrunn

Fabrizio Serbelloni kom fra en milanesisk patrisierfamilie. Han studerte ved Universitetet i Pavia, hvor han også fikk sin Doctor iuris utriusque.

Tidlig virke

Fra 1726 var han storinkvisitor på Malta, en tjeneste som til sin avslutning i 1730 etter et sammenstøt med noen unge malteserriddere som kastet ham i et dike i gamlebyen der. Den 17. oktober 1730 ble han guvernør av Loreto i Kirkestaten.

Prest, erkebiskop

Han ble ordinert til prest i 1731 og ble utnevnt og ordinert til titulærerkebiskop av Patras samme år, av biskop Vincenzo Antonio Maria Muscettola av Recanati e Loreto, og medkonsekrerende titulærerkebiskop Fabio Mancinforte og biskop Antonio Fonseca av Jesi. Han var først nuntius til republikken Firenze. Fra 1735 til 1738 var han nuntius i Köln. Som nuntius til det polske kongehuset fra 1738 til 1746, og som nuntius ved det keiserlige hoff i Wien fra 1746 til 1754 representerte han Den hellige stols interesser.

Kardinal

I 1753 ble Fabrizio Serbelloni gjort til kardinal av pave Benedikt XIV og ble tildelt titulærkirken Santi Ambrogio e Carlo som kardinalprest. I 1763 byttet han den ut med titulærkirken Santa Maria in Trastevere. I 1764 byttet han igjen til titulærkirken Santo Stefano al Monte Celio. Han virket da som legat. Han ble utnevnt til kardinalbiskop av Albano i 1763 og kardinalbiskop av Ostia i 1774. Samtidig var han som kardinaldekan det høyest rangerte medlem av kardinalkollegiet og ledet som sådan konklavet som den 15. februar 1775 valgte Pius VI til pave.

Han døde i Roma i en alder av 80 år og ble gravlagt i sin titulærkirke Santi Ambrogio e Carlo.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/serbf.html, lest 31. august 2023

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!