Fámjin (foreldet dansk skrivemåte: Famien) er en bygd og et sogn på Færøyene. Fámjin ligger på vestkysten av Suðuroy, omgitt av høye fjell, deriblant Gluggarnir. De viktigste næringsveiene er fiskeri, sauehold og noe turisme. Fámjin er kjent som en velholdt og billedskjønn bygd.[2]
Bygdenavnet kan komme fra gammelengelskfámig eller foamy, som i færøysk fómur, «skum», som sannsynligvis viser til at hele viken tidvis er fylt med skum fra brenningene.
Fámjin er første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet.[9] Fámjin er sannsynligvis en utflytterbygd fra Hov.[10]
Et sagn forteller at stedet opprinnelig het Vesturvík, og ble bosatt av to menn fra Hov. En gang skal de ha rodd ut på fiske. Et fransk seilskip lå og ventet på mer vind. Fiskerne bød to franske kvinner ned i robåten sin og rodde så med full kraft tilbake mot Vesturvík, mens franskmennene fortvilt ropte: Femme mien, femme mien, derav navnet Fámjin. Mennene tok de franske kvinnene til ektefeller. Bygdefolket forteller fortsatt at de har fransk blod i årene.[11]
Fámjins kirkja er en steinkirke tegnet av islendingen Guðbrandur Sigurðsson og innviet i 1876. I kirken står Færøyenes yngste runestein, som viser at runer ble brukt ved siden av latinske bokstaver så sent som på 1500-tallet.[12]
Den første utgaven av Færøyenes flagg, Merkið, henger også i kirken. Blant opphavsmennene til det færøyske flagget var Jens Olivur Lisberg fra Fámjin, som skisserte flagget som student i København i 1919 og heiste det for første gang i hjembygden samme år. I bygden er det reist en minnestøtte over Lisberg, som døde av lungebetennelse i 1920.
Den 29. mars 2005 underskrev Danmarks utenriksminister Per Stig Møller og Færøyenes statsminister Jóannes Eidesgaard en felles erklæring i Fámjin, Fámjinserklæringen, som gir Færøyene større innflytelse og medvirkning i utenriks- og sikkerhetspolitikken.[13]
Fámjin er godkjent av de færøyske myndighetene for grindehvalfangst, som overvåkes av sysselmannen.[14] I perioden 1709–2011 ble det gjennomført 46 grindadráp i Fámjin, 2,5 % av alle fangstepisoder på Færøyene i perioden.[15]
^Hvidtfeldt, Jón Brian og Johannesen, Johnsigurd (8. oktober 2012). «Fámjingar vilja hava tunnil» (på færøysk). Kringvarp Føroya. Arkivert fra originalen 27. februar 2016.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Ewens, Johs. (1975). Jordfælleskab og Udskifting paa Færøerne: Famien Bygd (på dansk). København: Selskabet til Udgivelse af Færøske Kilderskrifter og Studier. I kommisjon hos C.A. Reitzels Boghandel. s. 36. ISBN978-87-87504-22-5.
^Schrøter, Johan Hendrik og Hammershaimb, V.U. (1852). «Færøiske folkesagn». Antiquarisk Tidsskrift. Aargangerne 1849–1851 (på dansk og færøysk). København. s. 180–183.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Fielding, Russell (2013). «Coastal geomorphology and culture in the spatiality of whaling in the Faroe Islands». Area (på engelsk) (1): 88–97. ISSN0004-0894.
