Euphrosyne Parepa-Rosa (født 7. mai 1836 i Edinburgh i Skottland i Storbritannia, død 21. januar 1874 i London) var en britisk operasanger (sopran) som etablerte Carl Rosa Opera Company sammen med sin andre ektemann Carl Rosa. Hennes prestasjoner var anerkjent av Philharmonic Society of London (nå the Royal Philharmonic Society) med den sjeldne tildeling av dets gullmedalje i 1872.[8]
Liv og virke
Bakgrunn
Parepa ble født i Edinburgh. Moren var sopranen Elisabeth Seguin (søster av bassangeren Arthur Edward Seguin) og faren den vallak-rumenske bojaren Demetrius Parepa, baron Georgiades de Boyescu av București.[9]
Faren døde da Parepa var spedbarn, og etterlot sin unge mor i fattigdom.[10] Parepas mor gikk til scenen for å forsørge barnet og seg selv, og underviste unge jenter i sang.[11]
Euphrosyne Parepa-Rosa
Karriere
Parepas operadebut kom da hun var 16 år gammel på Malta som Amina i La Sonnambula. Dette ble etterfulgt av engasjementer i Napoli, Genova, Roma, Firenze, Madrid og Lisboa. Hun sang på Lyceum Theatre i London i 1857 sesongen (året etter Royal Opera House i Covent Garden brant), og mellom 1859 og 1865 fremstod hun i operaoppsetninger både i Covent Garden og Her Majesty's Theatre. I løpet av denne tiden hadde hun deltatt i to operapremierer med tittelrollen i Alfred Mellons Victorine 19. desember 1859, og rollen som Mabel i George Alexander Macfarrens opera Helvellyn 5. november 1864.
Hun sang med Charles Santley ved åpningen av Oxford Music Hall i 1861. Hun var også en vellykket oratorio- og konsertsolist. Det var en konstant etterspørsel etter henne i Storbritannia, og hun var engasjert i det 19. århundres britiske musikkvekkelse hva gjaldt komposisjoner særlig av Georg Friedrich Händel.[trenger referanse]
Hennes første ektemann, kaptein H. de Wolfe Carvelle, døde i 1865, seksten måneder etter bryllupet.
Sammen etablerte de Parepa-Rosa English Opera Company som ble populært og som introduserte opera til steder i Amerika som aldri hadde opplevd en opera.[trenger referanse] De etablerte French Theatre på Fourteenth Street i New York i september 1869 med en fremførelse av Bales er opera The Puritan's Daughter, med Parepa i tittelrollen. Den påfølgende turneen i øststatene og midtvesten i USA hadde et repertoar som spente fra The Bohemian Girl og Maritana til Webers Der Freischütz and Oberon.[13]
I 1870 var Parepa-Rosa Opera Company tilbake i Storbritannia og fremførte dessuten italiensk opera i Kairo i Egypt, etterfulgt av en vellykket turné tilbake i Nord-Amerika i 1871-71. I 1872 vendte de igjen tilbake til Storbritannia. I september 1873 ble selskapets navn endret til Carl Rosa's English Opera, idet Parepa var blitt gravid.
Død
Parepa-Rosa døde i barsel av sykdom i London i januar den 21. januar i 1874, 37 år gammel, mens hun forberedte seg på å synge «Elsa» i en produksjon av den engelske versjon av Richard WagnersLohengrin som del av ektemannens planlagte sesong på Theatre Royal Drury Lane. Etter hennes død kansellerte Rosa sesongen.[9][14] Hun ble begravet på Highgate cemetery i London.[15]
^Parepa-Rosa, Euphrosyne Parepa de Boyesku (DNB00)[Hentet fra Wikidata]
^Parepa-Rosa, Euphrosyne Parepa de Boyesku (DNB00), «... But before the performance took place she died at 10 Warwick Crescent, Maida Vale, on 21 Jan. 1874.»[Hentet fra Wikidata]
