Eugen Bjørnstad regnes som den første som satte Norge skikkelig på motorsportkartet. Som 18-åring lånte han en motorsykkel som kjørte løp med i Hønefoss. Etter flere løp med lånt sykkel fikk han til slutt lov av foreldrene til å kjøpe sin egen motorsykkel. Men etter flere skader under grusbaneløp og isracing sa foreldrene at han heller fikk kjøpe seg en bil, så han fikk sin første bil som var en Fiat.[4]
Bjørnstad startet med racing på is og på den tiden var John Erik Isberg den fremste norske racingføreren, å han kjørte Bugatti. Bjørnstad sine foreldre kjøpte en Bugatti usett i England som ikke hadde kompressor så den ble byttet ut i 1930 med en Bugatti Type 35C kjøpt i Frankrike. Denne bilen var tidligere kjørt av fabrikksfører Albert Divo som hadde vunnet Targa Florio i 1929 med den.[4][5]
Han kjørte en rekke israce og bakkeløp og vant mange av disse, så det viste at han var et stort talent. Han skal også ha kjørt en Amilcar i denne perioden. Den største konkurenten i Scandinavia var svenske Per Wictor Widengren i sin Alfa Romeo. Sammen med foreldrene dro han i 1932 til Alfa Romeo i Italia og kjøpte en Alfa Romeo 8C 2300 Monza. Den ble regnet som en av de beste racing bilene på den tiden. Året etter kjørte han sitt første Grand Prix løp, det gikk i Helsingfors, Eläintarhanajot, senere samme år kom hans første seier i Grand Prix, Lviv Grand Prix i Polen. I Lviv hadde Widengren ledet lenge men han ble forbikjørt av Bjørnstad når han måtte stoppe for å fylle bensin, Bjørnstad hadde fått montert en ekstra bensintank i sin bil og slapp å fylle. Han ble mottatt som en helt og var et kjent sports idol sammen med Sonja Henie på den tiden. Etter dette ble han kalt Nordens «fartskonge».[4][6][7]
Han hadde en bensinstasjon og et moderne verksted i Askim samtidig som han isracing, bakkeløp, sommer- og vinter-Grand Prix i Norden. I 1936 vant han flere løp som Hörkenloppet, og Svensk, Finsk og Norsk Grand Prix. Han vant 1,5-litersklassen (voiturette-klassen som er forløperen til Formel 2) i Valentino Grand Prix i Torino i 1937 med sin nyinnkjøpte ERA R1A. Bjørnstad kjørte nå for Balmacaan Team som ble drevet av brødrene Alastair Bradley Martin (1915-2010) og Esmond Bradley Martin (1915-2002). Etter seieren i Torino dro han til Napoli hvor han fikk en tredjeplass, og samme år kjørte han løp i flere andre Europeiske land. Han kjørte også en Maserati 6CM i et løp på AVUS i Tyskland og kom på en syvende plass (sist av de som fulførte). Bjørnstad dro også til USA for å kjøre løp og deltok i II George Vanderbilt Cup på Roosevelt Raceway i USA den 5. juli 1937, han måtte bryte etter 60 runder fordi det ble feil på overføringen, dette var det (eller et av de) aller siste løpet han kjørte.[4][6][8][9]
Han ga seg som racer fører etter 1937 sesongen, arbeidet som bilselger og flyttet senere til USA. Han reiste også rundt og holdt foredrag om sin motorsport karriere.[4][9]
Han var æresmedlem i Klubb Alfa Romeo Norge og i Norsk Sportsvogn Klubb. Han var medlem av Club International des Anciens Pilotes de Grands Prix, en klubb som består av tidligere Formel 1-førere.
Motorsportpressens pris Eugenprisen har fått sitt navn etter Eugen Bjørnstad.
I et intervju i 1990 fortalte han: «En av mine spesialiteter var å montere ekstra bensintanker på løpsbilene, så jeg kjørte jo rundt i brannbomber. Brannsikre kjøredresser fantes ikke – vi kjørte i overalls om sommeren og nikkers om vinteren».[trenger referanse]
Løp
Seiere i Grand Prix
1933: Lviv Grand Prix (Polen), Alfa Romeo 8C
1934: Finsk Grand Prix (Eläintarharata), Alfa Romeo 8C
Vinner Hörkenloppet i 1936 med sin Alfa Romeo 8C 2300 Monza
Bjørnstad i sin 1932 Alfa Romeo 8C 2300 Monza vinner Eläintarhan ajot (Finnland Grand Prix) 1936. Han har montert doble bakdekk for å få mer grep.
Eläintarhan ajot 1936
Bjørnstad i sin 1932 Alfa Romeo 8C 2300 Monza ved II George Vanderbilt Cup Race i USA 1937 hvor han kjørte for Balmacaan Team
Eugen Bjørnstad (til venstre) og den svenske racerføreren Per Victor Widengren
Bjørnstad sin ERA R1A 1,5 liters voiturette-klassen, denne bilen var en av de første ERA-racerbilene, den var rødfarget, og den samme bilen som han vant i Torino, Italia, tidligere i 1937. Her fotografert på AVUS i Berlin, Tyskland, 1937, han endte på 3. plass.
ERA R1A på Avusrennen i Tyskland i 1937, i bilen sitter mekanikker Greger Strøm som var en fan som hadde syklet fra Norge til Berlin for å se idolet sitt.
