| Et lite stykke Thailand |
|---|
| Generell informasjon |
| Sjanger | Dokumentar |
|---|
| Prod.land | Norge |
|---|
| Sendeår | 2008, 2011 |
|---|
| Sesonger | 2 |
|---|
| Episoder | 14 |
|---|
| Lengde | ca 50 (per episode) |
|---|
| Språk | Norsk |
|---|
| Bak kamera |
| Regi | Tale Kristine Skeidsvoll [1] |
|---|
| Prod.selskap | Skofteland Film |
|---|
| Sending |
| Periode | 10. jan. 2008–10. mar. 2011 |
|---|
| TV-kanal | TVNorge |
|---|
|
Et lite stykke Thailand er en norsk dokumentarserie som gikk på TVNorge i 2008 og 2011. Den handlet om thailandske kvinner og deres norske familier.
Premieren ble sett av 352 000.[2] Serien fikk prisen for beste dokusåpe under Gullruten 2008.[3]
Den ble også sendt i Sverige.[4] Første sesong ble utgitt på DVD i 2008.[5]
Innhold
Handlingen er sentrert rundt Vestnes kommune i Romsdal og gir innsyn i livene de thailandske kvinnene og deres familier lever. Det er en økende trend at norske menn finner seg koner i utlandet, og serien tar tak i myter og fordommer rundt temaet. Produsent Hilde Skofteland, regissør Tale Kristine Skeidsvoll og deltakerne ønsker å bryte ned fordommene mot ikke-vestlige kvinner som gifter seg med norske menn, og å vise at positiv integrering er mulig.[6] Flere av familiene kommer fra Tresfjord, og det høye antallet thai-koner har gitt bygda kallenavnet «Thaifjord».
I 2011 ble en annen sesong av dokusåpen laget. Denne sesongen fulgte de samme parene som den første sesongen, i tillegg til tre nye par. Sesong 2 ble lansert på Litteraturhuset i Oslo, med (daværende) inkluderingsminister Tora Aasland som gjest.[7]
Omtale
Dagsavisens anmeldelse var kritisk til en noe ensidig positiv fremstilling av livet på nordvestlandet. Avisen ønsket mer fakta i form av statistikk og forskning rundt temaer som krisesentre, skilsmisser og sextrafikk.[8] Akkurat den vinklingen med thailandske kvinner som de utnyttede og evige ofre var det produsent Skeidsvoll ønsket å unngå: Ifølge henne blir thailandske kvinner altfor ofte fremstilt som «prostituerte eller som stakkarslige kvinner som rømmer fra fattigdommen», mens det hun fant i Tresfjord var «flotte, sterke jenter, som hadde bestemt seg for å gjøre noe med livet... [og som hadde] tatt veldig bevisste valg.»[9]
Referanser
Autoritetsdata
