Estlands hær er hovedgrenen i det estiske forsvaret. Hærens hovedprioritet er å ta fram kapasiteter til å delta i internasjonale operasjoner og forsvare estisk territorium i samarbeid med allierte styrker.
Størrelsen på hærens fredsorganisasjon er rundt 3 300, hvorav rundt 1 500 er vernepliktige. Hærsjefen er for tiden oberst Indrek Sirel.[1]
Historie
I april 1917 utstedte mobiliseringsdepartementet i den russiske generalstaben en ordre om å samle estisk militært personell i deres hjemland. Den første etniske estiske militæravdelingen ble dannet 20. mai 1917 når den russiske krigsministeren ga sin tillatelse til å opprette 1. estiske regiment. OberstAleksander Tõnisson ble utnevnt til sjef for den nye avdelingen, som besto av 32 offiserer og 3 372 mannskaper. 1. regiment ble så overført fra Virumaa til Rakvere for å fortsette oppbyggingen, og nådde etter hvert sin maksimale størrelse på 118 offiserer og 10 151 mannskaper. Gjennom sin eksistens var regimentet tjenestested for 216 offiserer og 11 538 mannskaper. Regimentet var grunnlag for dannelsen av nasjonale soldater, offiserer, avdelinger og til slutt hele forsvaret.
Estlands landområde var litt over 67 tusen km² med en befolkning på rundt 1,5 millioner. De væpnede styrkene hadde totalt 12 000 mann. Verneplikten for hæren var på 18 måneder for infanteriet og 24 måneder for andre troppetyper. Til esternes fordel var sjøen Peipus som tjente som naturlig forsvarslinje.
Organisasjon
Organisasjonstablå for den estiske hæren
Hærens operative styrker omfatter en infanteribrigade og et sikkerhetsapparat. Hæren har ambisjon om å sette opp en deployerbar taktisk gruppe og noen støtteavdelinger. Infanteribrigaden fungerer som treningsavdeling. Sikkerhetsapparatet vil ha militære oppgaver i territorialforsvaret samt noen sivile støtteoppgaver.
Hæren har vært satt opp med en blanding av vestlig og østblokk-materiell, men har ambisjoner om full Nato-integrasjon, så trenden er å ta i bruk mer og mer vestlig materiell.
_emblem.png){kind=small}
