Esker i Einunndalen, Hedmark. En gammel setervei løper langs ryggen.Tegning av en esker
Esker (rullesteinsås, «geiterygg») er lange, ofte buktede rygger av sand, grus og stein som er dannet av avsetninger fra smeltevannselver som renner i tunneler under isbreer.
Navnet kommer av det irske ordet eiscir som betyr «rygg eller høydedrag som typisk deler to sletter eller lavtliggende flater».[1] Ordet ble opprinnelig brukt til å beskrive lange, bølgeformete rygger som nå er kjent for å bestå av glasifluvialt materiale avsatt av smeltevannselver inne i isbreer. Materialet blir lagt der hastigheten på vannet avtar. Etter hvert som tunnelen tettes igjen, smelter vannet seg oppover i isen og nye lag avsettes. Vanntrykket i smeltevannstunnelene kan bli så høyt at vannet presses oppoverbakke. Etter at isen smelter blir avsetningene liggende som forhøyninger i terrenget. For at eskerne skal bevares må isen bevege seg lite.
.png)
