Ernst Gustav Adolf Ullring (1894–1953) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.[2]
Utdannelse og tidlig tjeneste
Etter middelskole i Horten gikk Ullring i 1911 til sjøs for å kvalifisere seg til opptak til Sjøkrigsskolen, der han begynte i 1913.[3] I 1916 avsluttet han skolens første avdeling og ble utnevnt til sekondløytnant. Ullring gjorde deretter skipstjeneste og ble i 1918 sjef på en av marinens torpedobåter, fra 1919 som premierløytnant.[4]
I 1929 ble Ullring skipssjef på kanonbåten «Sleipner» og i 1931 på mineleggeren «Brage».[6] I 1933 ble han forfremmet til kaptein og tjenestegjorde deretter i forskjellige stillinger på land. Han utviklet også tekniske nyvinninger og tok patent på et apparat, som fikk navnet Ullrings peileskive og som marinens skip ble utstyrt med.[7] Etter å ha tjenestegjort i fiskerioppsynet 1935 til 1936 og på mineleggeren «Laugen», ble Ullring i 1939 sjef på den nye jageren «Sleipner».[8] Den ble i september 1939 satt inn i nøytralitetsvakt.
Innsats i april 1940
«Sleipner» og dets sjef gjorde seg bemerket i kamp i Romsdalsfjorden i aprildagene i 1940,[9] og ble et symbol for kampen mot okkupasjonsstyrkene.[2][10] Under kampene i Norge etter den tyske invasjonen kom «Sleipner» 11. april til Molde med oppdrag å forsvare innløpet til Romsdalsfjorden.[11] Ullring fikk kommando over Sjøforsvarets styrker i området. Forsvarsinnsatsen ble viktig fordi kong Haakon fra 23. april holdt til i Molde, der regjeringen også var. Byen ble bombet og «Sleipner» ble utsatt for intense flyangrep dag etter dag, men besvarte angrepene og skjøt ned tyske fly. Skipet unngikk å bli rammet av bombene og ingen av besetningen ble skadet i angrepene. Den 25. april besluttet Ullring å føre skipet til Storbritannia. «Sleipner» ankom Lerwick på Shetland 26. april 1940.
I statsråd 18. desember 1942 ble kommandørkaptein Ullring hedret med Krigskorset med sverd «for utrettelig og fremrakende [sic] innsats i kampen for Fedrelandet som sjef for «Sleipner» i Romsdalsfjorden og senere i forskjellige oppdrag.»[12] Ullring var en av få norske offiserer som ble tildelt Krigskorset for innsats i Norge under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i 1940.
Andre verdenskrig
I Storbritannia ble Ullring forfremmet til kommandørkaptein og utnevnt til sjef på oppsynsskipet «Fridtjof Nansen», som i august 1940 ble gitt oppdrag på Østgrønland for å holde værstasjoner gående.[13] I september gikk «Fridtjof Nansen» til stasjonen på Jan Mayen, der skipet forliste etter å ha vendt tilbake med nytt oppdrag i november. Ullring ble deretter utnevnt til sjef for den norske marinens styrker på Island, en stilling han hadde til januar 1942.[14]
I juni 1942 ble Ullring utnevnt til militærguvernør på Svalbard.[15] Han ledet deretter operasjonen for ilandsettelse av norske tropper og etablerte garnison i Barentsburg 2. juli 1942.[16] Ullring var militærguvernør på Svalbard til juni 1943.
Etter krigen fortsatte Ullring tjenesten i Sjøforsvaret, der han gjorde en særlig stor innsats i opprenskningen av miner langs norskekysten. Han var sjef for Mineinspeksjonen og ble i 1952 sjef for Marinens minevesen.[18]
^abOle F. Berg: «Ernst Gustav Adolf Ullring», i Svein Carl Sivertsen (red.): Jageren «Sleipner» i Romsdalsfjord sjøforsvarsavsnitt april 1940, Hundvåg: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 1999.
^Kjell Arne Bratli: «Torpedojageren "Sleipner"s kamp i Romsdalsfjorden april 1940», i Svein Carl Sivertsen (red.): Jageren «Sleipner» i Romsdalsfjord sjøforsvarsavsnitt april 1940, Hundvåg: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 1999, s. 47–76.