Royal Society (1988–) (utenlandsk medlem av Royal Society, utanlandsk medlem)[1] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1972)[1] Det russiske vitenskapsakademi (1902) (assosiert medlem)[1] American Academy of Arts and Sciences (1954) (fellow)[1] American Philosophical Society (1965) (Member)[1][2] Deutsche Gildenschaft Bayerische Akademie der Wissenschaften (1977) (korresponderende medlem)[1] National Academy of Sciences (1954–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States, Member)[3][1] Deutsche Ornithologische Gesellschaft (1941) (æresmedlem)[1] American Society of Naturalists (1943) (æresmedlem)[1] Zoological Society of London (1948) (korresponderende medlem, æresmedlem)[1] Academy of Natural Sciences of Drexel University (1949) (korresponderende medlem)[1] Linnean Society of London (1952) (utanlandsk medlem)[1] Royal Society Te Apārangi (1950)[1] Vetenskapssocietetens hus och Schefferska huset (1955) (æresmedlem)[1] British Ornithologists' Union (1956) (æresmedlem)[1] Dansk ornithologisk Forenings Tidsskrift (1956) (æresmedlem)[1] American Association for the Advancement of Science (1958) (fellow)[1] Finska Vetenskaps-Societeten (1963) (æresmedlem)[1] German Zoological Society (1970) (æresmedlem)[1] Academia de Ciencias Físicas, Matemáticas y Naturales (1971) (korresponderende medlem)[1] Société zoologique de France (1972) (æresmedlem)[1] Spanish Ornithological Society (1975) (æresmedlem)[1] Nuttall Ornithological Club (1975) (æresmedlem)[1] The Japanese Society of Systematic Zoology (1976) (æresmedlem)[1] Senckenberg Nature Research Society (1977) (korresponderende medlem)[1] Accademia Nazionale dei Lincei (1980) (utanlandsk medlem)[1] American Society of Zoologists (1986) (æresmedlem)[1] Det russiske vitenskapsakademi (1994)[1] Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften (1994)[1] Berlin Society of Friends of Natural Science (1998) (korresponderende medlem)[1]
Utmerkelser
23 oppføringer
Leidy Award (1946)[4] Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1950–)[5] Darwin–Wallace Medal (1958)[6] Brewster Medal (1965)[7] Daniel Giraud Elliot Medal (1967)[8] National Medal of Science (1969) Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (1975)[9] Linnean Medal (1977) Elliott Coues Award (1977) Gregor-Mendel-Medaille (1980)[10] Balzanprisen (1983) (arbeidsområde: zoologi, statsborgerskap: USA) Eisenmann Medal (1983) Darwinmedaljen (1984)[11] George Sarton Medal (1986) Utenlandsk medlem av Royal Society (1988)[12] International Prize for Biology (1994) (arbeidsområde: taksonomi, statsborgerskap: USA)[13] Godman-Salvin Medal (1995) Q126416291 (1996)[14][15] Crafoord Prize in Biosciences (1999) (arbeidsområde: biovitenskap, statsborgerskap: USA)[16] Loye and Alden Miller Research Award (2000) Treviranus Medal (2003) Honorary Fellow of the Zoological Society of London Æresdoktor ved Universitetet i Wien[17]
Mayr var en av bidragsyterne til evolusjonsbiologiens«moderne syntese», dvs. integrasjonen av Charles Darwins opprinnelige teori (darwinisme) med nyere funn innen genetikken, utviklingsbiologien, paleontologien og systematikken. Resultatet av denne aktiviteten, som pågikk på 1930- og 40-tallet, var teorien som i dag er kjent som nydarwinisme. Mayrs bidrag lå fremfor alt på det systematiske område, dvs. han integrerte systematikkens funn i den nydarwinistiske teorien. Også etter denne perioden og helt frem til sin død fortsatte han å forbedre og forklare evolusjonsteorien i både vitenskapelige og populærvitenskapelige fora.
Arter
På sine ornitologiske ekskursjoner til Stillehavet og Ny-Guinea mellom 1928 og 1930 begynte Mayr å reflektere over artsdannelse og artsbegrepet. Hva en art er, hadde man tidligere ikke hatt noen klare forestillinger om. Darwin hadde unngått dette spørsmålet nesten fullstendig (han så på dem som nokså vilkårlig definerbare enheter), og heller ikke i årtiene som fulgte hadde artsproblemet fått noen særlig oppmerksomhet, for ikke å snakke om noen tilfredsstillende løsning.
På 1940-tallet kom Mayr, i samarbeid med Theodosius Dobzhansky og andre genetikere, til å formulere sin forestilling om hva slags enhet en art er: en gruppe av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. Denne definisjonen er i dag kjent som det biologiske artsbegrepet. Mange andre definisjoner har sett dagens lys i etterkant, men disse er enten variasjoner over Mayrs definisjon eller definerer artsgrenser basert på større eller mindre grad av skjønn. Sånn sett kan Mayr sies å ha vært opphavsmannen til erkjennelsen av at arter er objektive, dvs. reelt eksisterende enheter i naturen.
Artsdannelse
Det var også denne innsikten som satte Mayr i stand til å besvare et annet viktig problem, nemlig hvordan nye arter i det hele tatt kan oppstå. Hvis det som utgjør en art, er genflyt, er det opprettelsen av en forplantningsbarriere mellom to populasjoner som gjør dem til to nye arter. Mayrs teori på hvordan dette kunne skje, var at populasjonene må ha vært adskilt over en viss periode, slik at evolusjonen kunne drive dem i hver sin retning, inntil de hadde blitt så forskjellige at paringer mellom dem ikke lenger var mulige. Dette ville gå spesielt raskt hvis den ene av populasjonene var liten og perifer. Denne artsdannelsesmekanismen kalles allopatrisk spesiasjon og er i dag bredt anerkjent. Mayr forfektet også synet på at dette var den eneste mulige artsdannelsesmekanismen, at arter altså ikke kunne oppstå i sympatriske populasjoner, dvs. slike som hele tiden har mulighet for paringer. Dette er et av de få punktene der Mayr tok feil. I dag vet man at både allo- og sympatrisk artsdannelse forekommer.
Systematikk
Mayr kom også til å spille en viktig rolle i «systematikkstriden», som nådde et høydepunkt på 1960- til 1980-tallet. I dette tidsrommet så to nye systematiske skoler dagens lys, numerisk og fylogenetisk systematikk. Mayr inntok en posisjon som en av de mest markerte motstanderne av begge de nye skolene. Alternativet, den «tradisjonelle» systematikken, hadde tidligere manglet et velfundert teoretisk grunnlag. Mayr og bl.a. George Gaylord Simpson sørget nå for å forankre denne skolen i evolusjonsteorien. Mayr var også den som døpte denne tradisjonelle skolen evolusjonær systematikk. Striden ble etter hvert bilagt ettersom nye metoder, særlig DNA-sekvensering og kladistikk flyttet interessen bort fra den rene systematikken og over til fylogenetikk, der det rekonstrueres stamtrær. Mange lærebøker og leksika bruker imidlertid Mayrs evolusjonære systematikk. Derfor er legfolks oppfatning av hva systematikk er, fortsatt sterkt preget av Mayrs evolusjonære systematikk.
