Ernst Franz Sedgwick «Putzi» Hanfstaengl (født 2. februar1887 i München, død 6. november1975 samme sted) var en tysk aktivist og nasjonalsosialistisk politiker. Han er først og fremst kjent for å ha støttet Adolf Hitler økonomisk i 1920-årene og sitt vennskap med ham, og for å ha vært pressesjef i NSDAP i 1930-årene. Han hoppet av til USA etter å ha kommet i unåde hos Hitler.
Bakgrunn
Ernst Hanfstaengl hadde tysk far og amerikansk mor. Han hadde en bakgrunn fra innflytelsesrike kretser, blant annet var Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha hans gudfar. Etter studenteksamen flyttet Hanfstaengl med sin familie til USA. Her gikk han på Harvard-universitetet, hvor han blant andre ble kjent med Walter Lippmann og den senere journalisten, poeten og kommunisten John Reed. Han hadde musikalsk talent og komponerte en rekke nye sanger for universitetets fotballag. Han tok eksamen fra Harvard i 1909.
Hanfstaengl flyttet tilbake til Tyskland i 1922, hørte Hitler tale i en ølhall og ble en trofast tilhenger. Han ble imidlertid ikke medlem av NSDAP før i 1931. Hanfstaengl introduserte seg for Hitler etter møtet i 1922. Dette ble starten på et langt vennskap gjennom 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet. Hanfstaengl deltok blant annet i ølkjellerkuppet i 1923, og hans kone skal ha overtalt Hitler til ikke å ta livet av seg da politiet kom for å arrestere ham i deres hjem i Uffing utenfor München.
Hanfstaengl tilhørte den økonomiske overklassen i München, og introduserte Hitler for pengesterke sponsorer. Ved hjelp av innsamlingsaksjoner hjalp han til med å finansiere utgivelsen av Hitlers bok Mein Kampf og kjøp av avisen Völkischer Beobachter til offisiell partiavis. Han skrev flere marsjer til SA og Hitlerjugend, basert på fotballsangene fra Harvard.
Fallet
Etterhvert som NSDAP økte sin makt, oppsto det stadig flere konflikter mellom Joseph Goebbels og Hanfstaengl. Han ble fjernet fra Hitlers stab i 1933, skilt i 1936 og falt i Hitlers unåde etter at han ble skarpt kritisert av den britiske fascisten og Hitler-vennen Unity Mitford.
I 1937 skulle han ha hoppet i fallskjerm inn på nasjonalistsiden under borgerkrigen i Spania. Han fryktet imidlertid et komplott og fikk overtalt flygeren til å la ham stikke av ved å simulere mekaniske problemer. Albert Speer bekreftet historien i sine memoarer, men mente at dette var et «puss» Hitler og Goebbels skal ha stått bak, og at flygeren skal ha fått beskjed om å returnere før hoppet ble foretatt.
Etter dette flyktet Hanfstaengl til Sveits og etter å ha fått sønnen sin ut fra Tyskland flyttet han til England, hvor han satt fengslet etter utbruddet av andre verdenskrig. Han ble senere flyttet til en fangeleir i Canada.
I 1942 ble han utlevert til USA og arbeidet for presidentens S-prosjekt, som besto i å fremskaffe informasjon om rundt 400 nazistiske ledere. Han utarbeidet en 68-siders rapport om Adolf Hitler og bidro til en rapport for Office of Strategic Services forløperen til CIA. Rapporten het «Analysis of the Personality of Adolph Hitler». I 1944 ble Hanfstangl tilbakeført til Storbritannia, som repatrierte ham til Tyskland etter krigens slutt.
Hanfstaengl skrev boken Unheard Witness (1957), en bok om sine opplevelser. In 2004 ble historien hans fortalt av Peter Conradi i boken Hitler's Piano Player: The Rise and Fall of Ernst Hanfstaengl, Confidante of Hitler, Ally of FDR.
