Erika Lie vokste opp i en familie der begge foreldrene hadde en tydelig tilstedeværelse i Kristianias sosiale, politiske og kulturelle liv. Etter foreldrenes skilsmisse i 1895 ble hun boende hos moren, den kjente konsertpianisten Erika Nissen.
17 år gammel tok hun examen artium i 1895, og i 1900–1903 gjennomførte hun språkstudier i England og Frankrike. Hun hadde også studieopphold i Sveits, Tyskland og i Nord- og Sør-Amerika[3]. I 1906 tok hun en ettårig utdannelse ved Arvedsons gymnastiska institut i Stockholm, men det var først etter farens død i 1911 at hun begynte å studere jus. I 1918 tok hun juridisk embedseksamen; hun var da 40 år gammel.
Hun ble i 1918 dommerfullmektig i Follo sorenskriveri i Drøbak, før hun bekledte samme rolle i Nedre Romerike sorenskriveri på Lillestrøm i 1919–1920 og i Kristiania skifterett (1921–1922).[3] Hun var også protokollsekretær i Norges Høyesterett. I 1922 var hun sakførerfullmektig hos høyesterettsadvokat Christian Butenschøn. I 1922 fikk hun autorisasjon som overrettssakfører, og året etter etablerte hun sin egen sakførerpraksis. Med dette ble hun en av Norges første kvinnelige sakførere.
Hun engasjerte seg sterkt i ektefelleloven av 1927, og i samleverket Lev Livet Lettere (1938) redegjorde hun for sitt syn i debatten som fulgte. I 1933 var hun medstifter av Norges første Soroptimist-klubb. Som følge av de vanskelige arbeidsforholdene under andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen, valgte hun å avvikle sin virksomhet i 1941.
