PROFILBARU.COM

Eoin MacNeill
Født	Eoin MacNeill; 15. mai 1867; Glenarm
Død	15. okt. 1945 (78 år); Dublin
Beskjeftigelse	Politiker, universitetslærer, skribent, historiker, offentlig tjenesteperson (1888–)
Embete	Minister for Education (Ireland) (1922–1925); Minister for Industries (1919–1921); Finansminister (1919–1919); Ceann Comhairle (1921–1922); Member of the Parliament of Northern Ireland (Londonderry, 1921–1925); medlem av Storbritannias 31. parlament (Storbritannias 31. parlament, Londonderry City, 1918–1922); medlem av Storbritannias 31. parlament (Storbritannias 31. parlament, National University of Ireland, 1918–1922); Teachta Dála (4th Dáil, Clare, 1923–1927); Teachta Dála (3rd Dáil, National University of Ireland, 1922–1923); Teachta Dála (2nd Dáil, National University of Ireland, 1921–1922); Teachta Dála (1st Dáil, Londonderry City, 1919–1921); president (Conradh na Gaeilge, 1916–1919); Chair of Early Irish History at University College Dublin (1909–1941) ;
Akademisk grad	Bachelorgrad (deles ut av: Royal University of Ireland)
Utdannet ved	Queen's University Belfast; St Malachy's College; Royal University of Ireland
Søsken	James McNeill; Charles McNeill
Parti	Sinn Féin
Nasjonalitet	Irland; Den irske republikk; Den irske fristaten; Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av	Royal Irish Academy
Utmerkelser	Doctor of Letters
	Eoin MacNeill på Commons

Eoin MacNeill (født 15. mai 1867, død 15. oktober 1945) var en irsk forsker og revolusjonær nasjonalist.

Liv og virke

Han ble født som John McNeill i Glenarm i Antrim, og fikk sin utdannelse ved Queen's College, Belfast. Han største interesse var irsk historie. I 1893 grunnla han Conradh na Gaeilge sammen med Douglas Hyde og andre forkjempere for en gjenoppliving av irsk gælisk, og han ble senere redaktør for Gaelic Journal. I 1908 ble han professor i tidlig irsk historie ved University College Dublin.

Gjennom Conradh na Gaeilge møtte han medlemmer av Sinn Féin, og han ble formann for rådet som grunnla Irish Volunteers i 1913. Senere ble han denne paramilitære organisasjonens øverstkommanderende.

MacNeill var sterkt mot væpnet opprør mot det britiske styret, og så på Volunteers som en forsvarsorganisasjon som kunne beskytte Home Rule, et begrenset irsk selvstyre, mot Ulster Volunteer Force som hadde blitt dannet for å kjempe mot slikt selvstyre. Men Irish Republican Brotherhood (IRB) infiltrerte Volunteers, og planla å bruke organisasjonen til å gjennomføre påskeopprøret i 1916. MacNeill ble overtalt til å være med da han fikk vite at Roger Casement var på vei med våpen fra Tyskland, men da Casement ble arrestert og våpenlasten senket gav han kontraordre. Dette førte til en dags utsettelse av opprøret, og til at svært mange ikke møtte opp.

Etter at opprøret var slått ned ble MacNeill arrestert og dømt til livstids fengsel. Han ble løslatt allerede i 1917, og i parlamentsvalget i Storbritannia 1918 ble han valgt til parlamentsmedlem for Sinn Féin. Som de andre Sinn Féin-representantene nektet han å ta sitt sete i Det britiske parlamentet, og ble i stedet med ved opprettelsen av Dáil Éireann.

I 1921 støttet han den anglo-irske traktat. Han ble utdanningsminister i Den irske fristatens første regjering. Sønnen Brian valgte den andre siden, og kjempet som traktatmotstander i IRA under den irske borgerkrig. Han falt i kamp mot Irish Army ved Sligo i september 1922.

I 1924 ble det opprettet en grensekommisjon som skulle revurdere grensen mellom Fristaten og Nord-Irland. MacNeill ble Fristatens representant i kommisjonen, men gikk av etter at en rapport om kommisjonens forslag ble publisert i en avis, og W.T. Cosgrave kritiserte ham for å ikke ha holdt regjeringen orientert. Mange hadde hatt store forhåpninger om at Fristatens territorium ville vokse betraktelig som følge av kommisjonens anbefalinger, og MacNeill ble sterkt kritisert da det viste seg at Fristaten ville tape territorium. Hele rapporten ble lagt til side, ettersom begge parter følte de ville tape på endringene. MacNeill måtte gå av som minister, og i 1927 tapte han i valget til Dáil.

Han trakk seg tilbake fra politikken, og ble formann for Irish Manuscripts Commission. I løpet av de neste årene publiserte han flere bøker om irsk historie, og viet sitt liv til forskning.

MacNeill døde i Dublin av naturlige årsaker den 15. oktober 1945, 78 år gammel.

Broren James McNeill var den nest siste generalguvernør for Den irske fristaten, mens Eoin MacNeills barnebarn Michael McDowell i 2006 ble justis-, likestillings- og lovreformminister.

Referanser

^ ^a ^b Dictionary of Irish Biography, oppført som Eoin (John) MacNeill, Dictionary of Irish Biography-ID 005283^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6d92387, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 10319747n, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015^{[Hentet fra Wikidata]}