Múgica var elev på marianistenes kollegium Santa María i San Sebastián. Han tok lisensgraden i rettsvitenskap ved Universidad de Madrid,[8] Det var på den tiden at han ble en uttrykt kritiker av Francisco Francos regime. I februar 1956 deltok han i studenturoligheter og ble av den grunn fengslet for tre måneder. Senere satt han igjen fengslet, fire ganger i løpet av en periode på to og et halvt år, på grunn av sin politiske aktivisme.[trenger referanse]
Politisk virke
Han var i 1977 en av nygrunnleggerne av det lenge forbudte Partido Socialista Obrero Español (PSOE, Det spanske sosialistiske arbeiderparti). I 1977 ble han dessuten medlem av Congreso de los Diputados de la Transición, forsamlingen som ledet landet i overgangen mellom francotiden og et nytt styresett.
Han var justisminister i perioden 1988–1991. I sin periode sørget han for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom Spania og Israel.[trenger referanse] En lov mot anonyme selskaper ble vedtatt, og det ble gjennomført strafferettsreformer som skulle munne ut i dannelsen av Juzgados de lo Penal.[trenger referanse] Han gikk kraftig ut mot insubordinasjonsbevegelsen mot den militære verneplikt, og erklærte at han ville utløse rettslige sanksjoner mot dem som under dekke av militærnekting av samvittighetsgrunner søkte å destabilisere den demokratiske stat og som ble støttet av radikale og voldelige elementer.[9]
Han var dessuten deputert kongressmann (for valgdistriktet Gipuzkoa; 1977–2000) og Spanias ombudsmann (2000–2010).[10]
