«English guitar» er et strengeinstrument som er en videreutvikling av sister, og følgelig ingen gitar i det hele tatt.
Instrumentet har en pæreformet kropp, flat bunn og forholdsvis kort hals, og var vanligvis utstyrt med seks strengekor i standardstemmingen c, e, gg, c'c', e'e', g'g'.[1] Den åpne stemmingen i en c-dur-akkord gjør instrumentet lett å spille på for nybegynnere.[2]
English guitar var populær mange steder i Europa i tida rundt 1750 til 1850, spesielt i høyere sosiale sirkler.[2] Det ble skrevet en mengde musikk for instrumentet fra midten av 1700-tallet. Ofte angir tittelsida bare guitar eller guittar, noe som ikke alltid gjør det lett å skille materialet fra musikk for spansk gitar. Andre navn er cetra, kitara i England, cistre eller guittare angloise i Frankrike og cetra i Italia. Instrumentet var også kjent i Norge hvor det trolig ble kalt guitarre. Det er bevart flere eksemplarer i norske museer, bl.a. på Norsk Folkemuseum.
Navnet «english guitar» ble tatt i bruk ganske seint, først i Frankrike rundt 1770 med "guitare angloise" til forskjell fra "guitare espagnole". Rundt 1800 begynte navnet å bli vanlig også andre steder, da behovet for å skille engelsk «gitar» fra spansk gitar ble nødvendig.[3]
