Engadin (av retoromansk Engiadina, «Inns hage»; italiensk Engadina) er dalen til Inn (retoromansk En) mellom Malojapasset i sørvest og Finstermünz, der Inn krysser den sveitsisk–østerrikske grensen, i nordøst.
Engadin er den østligste hoveddalen i kantonenGraubünden (og dermed i hele Sveits) og deles i Øvre og Nedre Engadin.
Geografi
Engadin er omgitt av høye fjell på begge sider .
Albula-massivet, som når 3418 m i Piz Kesch, skiller Engadin fra resten av Graubünden og Sveits.
Forbindelsen skjer via Julier-, Albula- og Flüelapasset.
I sørøst begrenses Engadin av Bernina-massivet, som når 4049 m i Piz Bernina.
Nabolandene er Italia i sør og øst og Østerrike i nord.
Det Øvre Engadin (tysk Oberengadin, italiensk Alta Engadina, retoromansk Engiadin'ota) er med 1600–1800 moh. et av de høyeste bebodde daler i Europa.
Den ca. 40 km lange dalen er preget av flere store innsjøer, enger i den brede dalbunnen og furuskoger i fjellsidene.
Gjennom Malojapasset og Berninapasset har Øvre Engadin kontakt med de italienskspråklige dalene Val Bregaglia (tysk Bergell) resp. Valposchiavo (Puschlav) i sør.
Den førstnevnte utgjør en felles forvaltningsenhet med Øvre Engadin (distrikt Maloja).
Det Nedre Engadin (retoromansk Engiadina bassa, tysk Unterengadin) er trangere og brattere.
Det er ca. 55 km langt og ligger mellom 1020 og 1600 moh.
Nedre Engadin er gjennom Ofenpasset forbundet med Val Müstair (Münstertal), som forvaltningsmessing (men ikke geografisk) hører til Nedre Engadin (distrikt Inn).
Samnaun-dalen er en sidedal til (Nedre) Engadin helt i nord, men denne er nesten bare tilgjengelig fra Tirol.
Engadin har 24 000 innbyggere.
Det er et av områdene der det snakkes mest retoromansk.
Språket står med vallader-dialekten sterkest i Nedre Engadin og tales der av 63 % av befolkningen.
Den retoromanske putèr-dialekten i Øvre Engadin (bare 13 %) har i større grad blitt fortrengt gjennom tysk, som totalt sett er det mest brukte språket i Engadin.
Lengst sør i Øvre Engadin tales også italiensk.
Mens Øvre Engadin hadde vært en del av Chur bispedømme siden 1100-tallet, hadde Nedre Engadin siden 916 hørt til Vintschgau og dermed Tirol.
Etter at Tirol i 1363 ble del av det habsburgske riket, følte Engadin seg imidlertid truet i sin selvstendighet, som den hadde nytt under tyrolsk styre, og dannet i 1367 et forbund med Øvre Engadin (Gotteshausbund).
Dette forbundet ble senere utvidet vestover og la grunnlaget for kantonen Graubünden.
Habsburg aksepterte ikke Nedre Engadins deltakelse i Gotteshausbund før i 1499 og var inntil 1652 formelt eier av området.
Nedre Engadin førte altså i vel 150 år en dobbeltilværelse, som imidlertid var mye fredeligere enn tiden frem til 1499.
Det øvre Vintschgau, som lenge hadde utgjort en kulturell og politisk enhet med Nedre Engadin og Val Müstair, hadde gått over til Tirol i 1618. Dessuten forble borgen og kommunen Tarasp i østerriksk eie inntil 1803.
