Øya har hatt flere navn og er også kalt Guano. Navnet Enderbury forklares som å stamme fra James J. Coffin på den britiske hvalfangstskuta «Transit» fra Bristol. I 1823 skal ha gitt øya navn etter hvalfangstfirmaet Enderby i London. Enderbury skal da være en forvanskning av dette etternavnet. Imidlertid baserer dette seg på en sekundærkilde utgitt over 100 år senere. Coffin ga navn til flere av Boninøyene og omtalte disse, men han nevnte aldri at han skulle ha oppdaget ei øy i Phoenixøyene.[1] På engelsk benyttes betegnelsen Enderbury Island. I Kiribatis grunnlov listes øya som en del av statens territorium med navnet Enderbury .[2]
Geografi
Enderbury er en atoll med et areal på 6,5 km².[3] Den har en grunn brakkvannslagune uten tilknytning til havet. Øya er omgitt av korallrev. Enderbury er siden 2008 en del av Phoenix Islands Protected Area,[4] som i 2010 ble oppført på UNESCOsverdensarvliste.[5]
Det har vært problemer med introduserte arter som rotte og huskatt.[9]Polynesiarotte (Rattus exulans) er en innført art som truer fuglelivet på øya. Det er gjort forsøk på å utrydde rottene.[6][10]
Historie
USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act. Fra 1860 til 1877 drev Phoenix Guano Company virksomhet på øya. Firmaet John T. Arundel & Company overtok guanodriften i noen år og fra 1916 plantet Samoan Shipping and Trading Company kokospalmer.[11]
I 1937 gjorde Storbritannia både Enderbury og Kanton til en del av kolonien Gilbert- og Elliceøyene.[11] USA mente øyene kunne bli viktige for flytrafikk over Stillehavet og ville ikke akseptere det britiske kravet. Etter forhandlinger kom de to statene i 1939 til enighet om å forvalte de to øyene sammen som kondominat.[11]
I 1938 ble det reist et fyrtårn på 9 meter på øya.[12]
Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Enderbury med. USAs krav på øya ble oppgitt ved Tarawa-traktaten undertegnet samme år.[13][14]
Referanser
^H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», The Journal of the Polynesian Society , årgang 70, nr. 1, 1961, s. 104.