Selskapet ble grunnlagt i 1969 som statsbedrift. I 1994 ble det privatisert og har i dag (2024) 18.870 ansatte og er en av Brasils største produsenter for eksportmarkedet. Embraer produserer fly for både sivile og militære formål og har de senere år gjort et relativt stort innhugg i markedet til de etablerte flyprodusentene i USA og Europa. Embraer er i dag den tredjestørste sivile flyprodusenten i verden etter Airbus og Boeing.[4] En kombinasjon av høy kvalitet og lav pris er en av årsakene til selskapet suksess, samt at produktene deres retter seg mot kjøpesterke organisasjoner på det internasjonale markedet. Embraer produserer i hovedsak relativt små kort- til mellomdistansefly, hvor de kommersielle har en størrelse som varierer fra ca. 35 til 110 seter.
Embraer eier flyplassen Embraer Unidade Gavião Peixoto lufthavn i Gavião Peixoto, São Paulo i Brasil, som hovedsakelig brukes av selskapet selv og til noe militærtrafikk. Rullebanen er den lengste i Sør-Amerika og den tredje lengste i verden.
Etableringen
Embraer EMB-110 Bandeirante ble selskapets første store suksess.Det Brasilianske flyforsvaret er en av de største operatørene av Embraers militære fly. Her vises en Embraer EMB-312 Tucano.Den militære varianten av Embraer ERJ 140-serien, Embraer R-99 utstilt under Paris Air Show.
Brasil hadde siden 1940-tallet planlagt å opprette en brasiliansk flyprodusent eid av staten. Et samarbeid mellom flere brasilianske bedrifter og den brasilianske stat ble opprettet, og etter kort tid ble forløperen til Embraer, Instituto de Pesquisas e Desenvolvimento (IPD) dannet den 1. januar 1954. IPD utviklet de neste årene flere forskjellige fly og helikopter, blant annet Beija-Flor helikopteret. Selv om ingen av selskapets prosjekter hadde nevneverdig suksess kommersielt, var de viktige for Brasil, da prosjektene bidro til å kunne utvikle bedre flyteknologi hos selskapet.
Etter å ha vært en liten, lokal produsent i lengre tid, skulle IPD snart få muligheten til å nå nye markeder. I mars 1965 mottok selskapet et forslag om utvikling av en ny flytype fra den franske flyingeniøren Max Holste. Flyet skulle være en turboprop-transportmaskin. Forslaget ble satt i praksis, men i en større skala enn først tenkt, noe som resulterte i Bandeirante-flyet, som fløy for første gang den 26. oktober 1968. IPD hadde stor tro på denne flytypen, og ønsket å få i gang en serieproduksjon av flyet. Problemet var at det private markedet ikke svarte på forespørselen. Det ble snart etter dette klart et behovet for å etablere et statlig eid selskap var nødvendig for at IPD skulle kunne leve videre.
Dette resulterte i at Embraer ble stiftet den 29. juli 1969, delvis av den brasilianske stat. På den tiden hadde selskapet 500 ansatte, deriblant flere ingeniører som hadde jobbet tidligere med Bandeirante-prosjektet. Disse var sentrale i å utvikle lønnsom produksjon av flytypen, og fant ut at Embraer kunne produsere to fly i måneden.
Gradvis vekst
Bandeirantes suksess
Embraers første store kunde var det brasilianske flyvåpenet, som la inn ordre på tre Bandeirante-maskiner. Disse ble levert i februar1973. Embraer hadde tidligere dette året bestemt seg for å satse på en sivil versjon av flytypen, og den samme måneden som selskapet leverte sine første militære fly til det brasilianske flyvåpenet, la flyselskapet Transbrasil inn den første ordren på den sivile versjonen. Selskapet mottok sitt første fly den 16. april 1973, og salgstallene bare fortsatte å stige kraftig. Totalt ble rundt 500 fly solgt til 36 land.
Dette ga mersmak både for selskapet og for den brasilianske staten. Landets transportminister gjorde store anstrengelser for å bidra til Embraers vekst. To eksisterende flyprosjekt, "Urupema-glideren" og «Ipanema-flyet», som ble fremmet av mindre brasilianske produsenter ble overført til Embraer. Selskapet ble også forespurt om å bidra i monteringen av det italienske militærtreningsflyet Aermacchi MB-326. (også kjent som T-26 Xavante) Produksjonen av disse flyene gikk også meget bra for Embraer. Ipanema-flyet produseres den dag i dag, og totalt er 1000 enheter blitt solgt. Embraer produserte også MB-326/T-26 Xavante-flyet i 11 år, med totalt 186 solgte enheter.
En ny flytype produsert av Embraer gjorde sin første flygning den 22. oktober1975. EMB-121 Xingu var produsentens første fly med trykkabin. Dette flyet var mindre enn sin forgjenger, Bandeirante, og oppnådde heller ikke de samme salgstallene. De fleste flyene som ble produsert ble solgt til det franske forsvaret.
Militære fly
Embraer startet utviklingen av sitt første ordentlige kampfly på slutten av 70-tallet, på anmodning fra den brasilianske stat. I 1980 fløy Embraer EMB 312 Tucano for aller første gang. Flyet skulle vise seg å bli det mest vellykkede militære turbopropflyet noen gang bygget, med 650 enheter solgt totalt, blant annet til Royal Air Force.
Ny suksess
På slutten av 70-tallet ønsket Embraer å produsere et regionalt rutefly, som kunne ta over for Bandeirante. Man ønsket først kun å oppdatere Bandeirantes design, men selskapet besluttet etter kort tid å designe en helt ny modell. Resultatet ble en ny turbopop-maskin med kapasitet til rundt 30-40 passasjerer, nemlig EMB-120 Brasilia. Denne flytypen ble meget populær blant de regionale flyselskapene i Sør- og Nord-Amerika, og 350 enheter ble totalt solgt frem til 2002, da Embraer stoppet produksjonen av flytypen.
1990-krisen
Nedgang
I 1990 opplevde Embraer sin første virkelige krise. Selskapet tok del i utviklingen av en ny regional flytype, utviklet i samarbeid med den argentinske flyprodusenten FMA. Flyet het CBA 123 Vector, og fløy for første gang den 30. juli1990.Flyet ble dog ikke akseptert på markedet, blant annet på grunn av den høye prisen i forhold til tilsvarende modeller. Flyet var også spesielt dyrt både for Embraer og FMA, da mye ny teknologi måtte utvikles spesielt for flyet. Dette førte til at ikke ett eneste fly ble solgt.
Som et resultat av en endring i den brasilianske grunnloven i 1988 minket statsstøtten Embraer mottok betraktelig. Dette, i tillegg til en oljepris som steg kraftig på starten av 90-tallet, førte til at Embraer gikk inn i en dyp økonomisk krise, og antall ansatte i selskapet ble redusert fra 12 600 til bare 3200. Til tross for alt dette ble det i 1990 besluttet å satse stort på et nytt segment, nemlig en serie av regionale jetfly, nemlig Embraer ERJ 140-serien.
Privatisering
For at Embraer skulle bestå, ble det bestemt at selskapet skulle privatiseres. Dette ble også støttet av den nyvalgte regjeringen i landet. Etter mye om og men fant selskapet endelig nye investorer, og den 7. desember1994 ble Maurício Botellho utnevnt til ny direktør i selskapet. Botellho klarte å få selskapet på rett kjøl igjen, blant annet ved å inngå avtaler med firma som Allison Motor Company og Honeywell. Dette var også firma som kunne bidra med teknologi og produksjonsdeler til den nye Embraer ERJ 140-serien.
Jet-alderen
ERJ
Svenske City Airline er en av de mange europeiske operatørene av Embraer ERJ-serien.Embraer Legacy 600 under presentasjonen på Paris Air Show.
Til tross for dårlige økonomiske kår bestemte Embraer seg på slutten av 80-tallet for å satse på nytt, og denne gang på regionale jetfly. Utviklingen av Embraer ERJ 140-serien, selskapets til da aller største og dyreste prosjekt ble satt i gang. Den første utgaven, Embraer ERJ 145, blir introdusert på flystevnet i Paris i 1989, og har sin første flytur den 11. august1995. Flyet ble en umiddelbar suksess, og solgte meget bra. Den største operatøren av flytypen i dag, ExpressJet Airlines, har totalt 244 fly av denne typen i sin flypark, og selskapet er langt fra det eneste med en stor ERJ 145-regionalflåte. To andre versjoner av flyet ble også laget, henholdsvis Embraer 135 og Embraer 140. Disse har, som navnet tilsier, en noe mindre setekapasitet enn sin storebror. Dette flysegmentet har i mange år vært det aller viktigste for Embraer, og totalt er 1000 fly fra denne serien blitt solgt mellom 1994 og 2007.
E-Jet
Kartet viser en oversikt over land med sivile Embraer-operatører.
I 1999 annonserte Embraer at de vil starte utviklingen av nok et nytt jetflykonsept. Konseptet ble kalt E-Jet-serien, og består av Embraer 170, 175, 190 og 195, og avanserte da med å bli med i kampen på 70-110 setersmarkedet. Embraer utførte den førsteflygningen med sin prototype av Embraer 170 den 19. februar2002.
Embraer var veldig spent på hvordan markedet ville motta det nye segmentet. Ganske overraskende var det polskeLOT Polish Airlines som ble det første flyselskapet som tok flytypen i bruk. Senere fulgte Air Canada og FlyBe. I dag finnes det Embraer 170/190-operatører på alle verdens kontinenter.
For tiden utvikler Embraer en ny familie av kort- og mellomdistanse passasjerfly fra E-Jet-familien. Denne er kjent som E-Jet E2-familien og er foreløpig planlagt å foreta sin første kommersielle flyvning i 2018.
Embraers business-segment
Selskapet hadde nå seilt opp blant de viktigste flyprodusentene i verden. Man ønsket nå å videreførte suksessen selskapet hadde med ERJ 140-serien, og utviklet en rekke nye business jet-fly. Deres første businessfly, Embraer Legacy 600, er myntet på ERJ 140-seriens design, og er i realiteten en forkortet versjon av ERJ 135. Flyet fløy for første gang i 2001, og totalt 126 fly har blitt solgt (2008).[trenger referanse]
Også en serie mindre businessjetfly ble satt i produksjon. Planene for det superlette businessflyet Embraer Phenom 100 ble annonsert av Embraer den 3. mai2004. I tillegg til disse har Embraer også utviklet enda et flysegment i denne klassen. Embraer Lineage 1000, som er en businessversjon av den større ERJ 190-serien var klar til levering i midten av 2008.[5] Selskapet har forøvrig flere nye businesskonsept på tegnebordet, men ingen av disse er ferdig utviklet enda. (2008)
_091.jpg)
