Emanuel Vigelands museum på Slemdal i Oslo består av mausoleet etter Emanuel Vigeland (1875–1948), og et siderom som tidligere fungerte som galleri. Gravkammeret er et tønnehvelvet rom fullstendig dekket av fresker, og i dag er det kun denne delen som er åpen for publikum.
Historie
Mausoleet etter Emanuel Vigeland (1875–1948) på Slemdal i Oslo sto ferdig 1928, ble dekorert fram til 1947 og åpnet for publikum i 1959.
Foto: 2020
Tidlig på 1900-tallet hadde Emanuel Vigeland en ide om å bygge et museum som skulle være viet til hans kunst, og i 1926 begynte han å konstruere en bygning på Slemdal ved siden av sin private bolig. Hensikten med bygget var å skape et romslig atelier som etter hans død kunne bli et museum for hans kunst. Bygningen sto ferdig i 1928, men arbeidet med interiøret og innredningen skulle fortsette i mange år fremover.[1] Hovedideen hans var å dekorere alle innvendige vegger med fresker. I 1931 var arbeidet med freskene i full gang, men arbeidet kom til å fortsette helt frem til 1947.[2] Bygget som Emanuel Vigeland ga navnet Tomba Emmanuelle og har siden 1948 vært hans gravkammer. Urnen hans er oppbevart i en nisje over døren.
Muset åpnet for publikum åttende desember 1959. Frem til slutten av 1990-tallet var både mausoleet og siderommet åpent for publikum. Siderommet ble stengt en stund for samlingsregistering og oppussing men fungerte igjen som utstillingsgalleri fra sommeren 2000 til sommeren 2004. Etter dette har siderommet vært åpnet i perioder. Fra vinteren 2010 har det vært stengt på grunn av et pågående registreringsprosjekt.
Arkitektur
Emanuel Vigeland tegnet selv bygningen som etter hvert skulle bli Tomba Emmanuelle. Bygningen er murt i rød håndbanket tegl og har et utseende som et kapell, med en tønnehvelvet sal som er 22 meter lang, 10 meter bred med 12,5 meter opp til toppen av hvelvet. Den totale dekorerte flaten har et areal på over 800 m². Bygget hadde også et mindre siderom på 6×6 m. Atelieret hadde god belysning fra et stort, firedelt og rundbue vindu på den nordre gavlen samt et mindre på østveggen. På 1940-tallet bygget Vigeland ytterligere ett rom, som skulle tjene som utstillingslokale for hans etterlatte arbeider. Høsten 1942 murte Vigeland igjen samtlige vinduer og åpningen til hovedrommet og forandret med dette atelieret til sitt gravkammer.[3]
Stiftelse
Stiftelsen ble opprettet 2. oktober 1958 og har som oppgave «å bevare og formidle Emanuel Vigelands kunst, slik denne kommer til uttrykk i kunstnerens egen museumsbygning, som omfatter den monumentale muralutsmykningen Vita, samt museets øvrige malerier, tegninger, inventar og annet som kan belyse Emanuel Vigelands mangesidige virke som kunstner».
Da stiftelsen ble opprettet ble det vedtatt at styret skulle bestå av tre medlemmer. Det ble bestemt at et av medlemmene skulle være Emanuel Vigelands eldste sønn Per Vigeland så lenge han ønsket dette, eller til hans død. Styreplassen skulle så gå videre til Maria Vigeland, Emanuel Vigelands datter. Deretter skulle vervet gå videre til Immanuel Vigeland, Emanuel Vigelands yngste sønn. Etter Per og Immanuels død skulle vervet gå videre enten i Pers eller Immanuels familie, og senere blant deres etterkommere dersom de skulle ønske dette. De to andre medlemmene i styret blir valgt av Kirke- og undervisningsdepartementet.
Inntil 1999 var det familien som sto for driften av museet. November 1999 valgte stiftelsen å ansette en intendant som skulle fungere som daglig leder og oppsynsmann.
I dag består stiftelsen av Pål Vigeland som er Emanuel Vigelands barnebarn samt Nils Messel fra Nasjonalmuseet og advokat Arne Haavind. Kunsthistoriker Kjartan Hauglid har vært museets intendant siden 1999.
Samling
Freskene i det tønnehvelvede galleriet er svakt opplyst.
Emanuel Vigeland var en multikunstner som har etterlatt seg en stor mengde kunst laget av ulike materialer. I samlingen er det mellom 350-400 malerier, ca. hundre store preparasjonstegninger til glassmalerier og fresker samt hundre utkast til skulpturer. Det er også mellom 30 og 40 glassmalerier, og over 3500 små skisser samt en mengde utstyr og verktøy. I tillegg til kunstsamlingen forvalter museet Emanuel Vigelands privat arkivmateriale som består av fotografier, dagbøker, bøker, plantegninger, dokumenter osv. I 2010 startet museet et stort registreringsprosjekt for å få oversikt over museets samling. Frem til i dag er det blitt registrert over 5000 objekter, men man er kun kommet ca. halvveis med registreringen.
Freskene i Emanuel Vigelands mausoleum har det samme preget av inspirasjon fra vitalismen som broren Gustav Vigelands skulpturer
Motivene på veggmaleriene inneholder også makabre innslag
