Elsa Brita Marcussen (1919–2006) var en svenskfødt, norsk filmkritiker og kulturarbeider.[ 3]
Hun var datter av statsminister Per Albin Hansson . I hjembyen var hun journalist i Morgon-Tidningen 1936–45 inntil hun flyttet til Norge etter den andre verdenskrig . Hun var sekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet 1949–51, redaktør av bladet Filmdebatt 1951–56, filmanmelder (Filmrevyen ) etter Sigurd Evensmo for NRK radio, journalist i Arbeiderbladet Film & kino Eidsvoll og ansatt ved Voksenåsen AS der hun også satt i representantskapet. På 1990-tallet var hun filmmedarbeider i bladet Foreldre og barn
Hun ledet Norsk Filmkritikerlag 1963–1966 og 1986–1990, og satt i juryen for Filmkritikerprisen . Hun ledet Norsk Filmsamfunn 1951–1961, Norsk Barnefilmnemnd 1960–1981, Skolekinoutvalget 1982–1985 og Landslaget for medieundervisning 1975–1981. I 1974 trakk hun seg i protest fra barnefilmkomiteen etter at Dizzie Tunes fikk statsstøtte til filmen Hurra-ta-ta .
Internasjonalt var hun president i International Centre of Films for Children 1963–1971, og visepresident i Prix Jeunesse 1964–1974. Som innvandret svenske var hun leder i Norsk-Svensk Forening og medlem av representantskapet i Foreningen Norden . Hun skrev flere publikasjoner om film, blant annet På kino i kveld . I 1989 opprettet hun «Elsa Brita Marcussens mediestipend».
Priser og hederstegn
1986 Kommandør av Nordstjerneordenen
Gullstrimmelen fra Norske Kinosjefers Landsforbund1986 Dalgards kritikarpris
Österreichische Ehrenkreuz für Wissenschaft und Kunst 1. Klasse,
Médaille d'Argent de la Jeunesse et des Sports, Frankrike,
Mérite Cinématographique Chevalier de la Fédération Nationale des Cinéma Français
1989 Haugesunds kommunes ærespris «Satyren»
1998 Kulturdepartementets stipend til eldre fortjente kunstnere
Referanser
