PROFILBARU.COM

Elias Lönnrot
Født	9. apr. 1802; Sammatti
Død	19. mars 1884 (81 år); Sammatti
Beskjeftigelse	Leksikograf, lingvist, pedagog, skribent, lyriker, salmedikter, medisinsk forfatter, botaniker, folklorist, lege, filolog, samler
Utdannet ved	Helsingfors universitet; Kungliga Akademien i Åbo; Imperial Alexander University; Åbo universitet
Ektefelle	Maria Piponius
Nasjonalitet	Sverige; Storfyrstedømmet Finland
Medlem av	Det ungarske vitenskapsakademiet; Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser	Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1872); 3. klasse av Sankta Annas orden (1856); 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1862); Ridder av Nordstjerneordenen
	Elias Lönnrot på Commons

Elias Lönnrot (født 9. april 1802 i Sammatti, død 19. mars 1884) var en finsk filolog, litteraturforsker og lege. Han er særlig kjent for å ha samlet kvadene i finnenes nasjonale heltedikt Kalevala som ble utgitt i en endelig form i 1849. Han var professor i finsk språk ved Helsingfors Universitet fra 1854.

I 1880 ga han ut en finsk-svensk ordbok med over 200.000 oppslagsord. Han brukte de vestfinske dialektene som grunnlag og utvidet ordlisten med østlige ord. I tillegg konstruert Lönnrot egne ord som brukes både i fagterminologi og i dagligspråk. På 1500-tallet hadde biskop Mikael Agricola gitt ut en ordbok med omkring 8000 ord.^[9]

Lönnrot blir av Ellen H. Stenersen omtalt som den finske Ivar Aasen og far til det finske skriftspråket. I likhet med Aasen samlet han folkediktning, diktet selv og var en sentral språkforsker, Lönnrot samlet i likhet med Aasen også planter.^[9]

Liv og arbeid

Elias Lönnrot utdannet seg innen filologi i Helsingfors og oppnådde tilsvarende hovedfag på Väinämöinens diktning (1830) og lisensiatgrad på finnenes forhold til magi og medisin (1832) - Finnarnes Magiska Medicin.^[9] I 1828 startet han samlingen av lyrikk og reiste helt til Nurmes. Han etablerte den Finske Litteraturforening i 1831. Sommeren 1831 gjennomførte han sin andre reise, som resulterte i verket Kantele, fire hefter som oppsummerte hans funn fra 1829-1831.

Han ble utnevnt til distriktslege i Uleåborg i 1832. I perioden 1833-1853 virket han som lege i Kajana nær Karelen, der han samtidig samlet inn stoff til det finske nasjonalepos Kalevala.

Hans siste tur gikk til Estland i 1844.

Han ga ut samlingene Vanha Kalevala (den gamle) i 1840 og Uusi Kalevala (den nye) i 1849. Han forestod også etableringen av det første tidsskrift i Finland: Mehiläinen (rundt 1840).

I 1849 giftet han seg med Maria Piponius. Han ble utnevnt til professor i finsk språk og litteratur (1851–1862). I denne siste perioden ga han ut en finsk-svensk ordbok (1866–1880) og en samling med magiske finske dikt (1880).

Lönnrot spilte også det finske nasjonalinstrumentet kantele som er så nært knyttet til lyrikken og hendelsene i Kalevala.

Referanser

^ Biografiskt lexikon för Finland, «Elias Lönnrot», Biografisk leksikon for Finland ID 4590-1416928957196^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Elias Lonnrot, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elias-Lonnrot, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 119987, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Elias_Lönnrot^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lönnrot-elias, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Mathematics Genealogy Project^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Helsingin Sanomat, side(r) D1, utgitt 3. desember 1993^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 2836, besøkt 19. juli 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Stenersen, Ellen Holm i Dag og Tid, 5. desember 2014.