Einar Halfdan Berger var en havroer, fisker og handelsmann som i en alder av 36 år fulgte sitt kall og ble kunstmaler på heltid. Han måtte male det han hadde opplevd, - skildre storm og stille på havet, - samt fiskerbefolkningens kamp for tilværelsen.
Han ble født 23. mars1890 i Finnkroken på Reinøya, nord for Tromsø i Troms som den nest eldste av fem søsken. Hans far, Even Annanias Berger, var fiskerbonde og dessuten en lærd og musikalsk mann, nærmest å regne som en høvding i bygda. Han fikk reist ungdomshuset Sollyst, som senere ble kirke. Einars mor, Serine Johanne f. Sivertsen, kom fra en fiskerfamilie på Lille Tamsøy i Nordkapp kommune, Hun døde av tuberkulose da Einar bare var 21 år gammel, - etter å ha vært syk lenge.
Einars bestefar, Even Andersen Berger, var 10 år gammel da familien hans søkte nødhavn i Finnkroken (1840). Foreldrene kom fra Øvre Rendalen og skulle til Kåfjord i Alta for å arbeide i gruvene der. Lille Even ble igjen som fostersønn hos handelsmann og gjestgiver Johan Adam Armauer. Senere giftet Even seg med et annet fosterbarn, Anna Fredrikke Røhring Wiesner. Sammen fikk de åtte barn og ett av dem var Einars far.
Bare 10 år gammel ble Einar Berger med på fiske for første gang og som 15-åring ble han for første gang med på Lofotfisket. Han rodde fisket i til sammen 12 år.
I 1912 arbeidet han som selger i en forretning i Tromsø og deretter reiste han rundt i Finnmark hvor han hadde forskjellig arbeid.
Han var så en tid i Svolvær og i 1913 lånte han penger til en egen landhandel i Maursund nord for Tromsø. Han hadde truffet Kristine Johanne Karlsdatter Mydske på sine reiser i Finnmark. Hun var fra Haramsøya utenfor Ålesund og arbeidet som diakonisse og bestyrerinne på Fiskarheimen i Mehamn. De giftet seg i 1915 og paret fikk fire barn sammen, det første, Even Armauer i 1916.
I 1917 kjøpte Berger en forretningsgård i Svolvær, der han drev kafé, tranbrenneri og butikk. Han drev også en sementfabrikk og hadde et par frakteskuter[1].
Hans andre sønn, Karl ble født i 1918 på Haramsøya. I 1920 gikk virksomheten i Svolvær konkurs og han reiste til Oslo for å søke arbeid. Nok en sønn, Svein ble født. Berger åpnet en fiskehandel på Grefsen med penger han hadde lånt av hustruens familie. Han var ett års tid alene i Oslo for å forsøke å etablere seg på nytt mens resten av familien var på Haramsøya.
I 1925 startet han bedriften Oslo røkeri i Vika sammen med sin yngre bror, Peder. Her solgte de delikatesser nordfra, bl.a. laks, ryper, reinkjøtt og multer.
I 1925 kjøpte han en eiendom på Holmen i Asker, hvor familien hadde et hagebruk med høner og bringebær, som de livnærte seg på. Et røkeri for fisk hadde de også.
I 1927 overlot Berger forretningen i Vika til sin bror, Peder, og gikk selv helt inn for å livnære seg som maler. Han kunne ikke lenger stå imot kallet.
I 1938 mistet Berger sin eldste sønn, Even, i en flyulykke, bare 21 år gammel. Dette satte et sterkt preg på familien. De skaffet seg en hytte - «Evens minne» - ved Sundsbarmsvannet i Seljord hvor de også oppholdt seg under krigen. Berger fikk oppført en egen «malerstue» der og fortsatte å arbeide.
Einar og Kristine fikk fire barn - Even Armauer Berger født 14.sept 1916, død 18. juni 1938, Karl Mydske Berger født 28. februar 1918, død 12. april 1993, Peder Erling Berger – født 2. februar 1920, død 19. november 1968 og Anna Inga Berger – født 20. mai 1925, død 21. mai 1925.
Einar Berger døde brått av hjerteinfarkt 19. mai1961 i Asker, 71 år gammel. Året etter skulle han hatt en stor utstilling i København.
Kunstnerliv
Einar Berger hadde opp igjennom årene malt enkelte bilder, men i 1921 begynte han å utvikle sitt maleri med henblikk på å ta kunsten på større alvor. Han leverte arbeider til bedømmelse hos professor Chr. Krohg og fikk gode tilbakemeldinger, spesielt på et maleri av Kongstindan ved Svolvær, malt i 1921. Han fikk også fri adgang til Oslo kunstforenings lokaler. (Familien etter E.B. har brev bevart hvor han forteller om dette.)
Berger gikk i lære hos kunstmaler Ola Abrahamsen, som også var nordfra, men sluttet etter kort tid og begynte på egenhånd å arbeide seg fram til et personlig uttrykk. Familien kom sørover og de bodde en tid på Tåsen i Oslo.
I kjølvannet av disse utstillingene dro Berger til Paris, der han fikk i stand en utstilling i La Galerie de Paris og oppnådde å bli innkjøpt av selveste Louvre (Le Musée du Jeu de Paume, i dag Musée National d’Art Moderne). Maleriet het «Opp fra havet» og var malt i 1935.
I 1939 ble det utstillinger i kunstforeningene i Bergen, Haugesund. Kristiansand, Stavanger, Trondheim[1], og Ålesund. I Oslo stilte han ut hos Hammarlunds Kunsthandel i 1940 og på Kunstnernes Hus i 1941. Suksessen blant publikum var ubetinget, men de fleste kritikere og kunstnerkollegaer stilte seg avvisende.
I 1939 stilte han ut i Stockholm og i Uppsala og ble i den forbindelse kjent med en ung kunststudent, Bernd Lodewiges, som ville skrive om hans kunstnerskap som sin doktoravhandling i kunsthistorie. Det ble en bok og den kom ut i Norge i 1939 i Henrik Rytters oversettelse og inneholdt også gjengivelse av en rekke malerier, utvalgt av Berger selv. Berger og Lodewiges ble gode venner hele livet og gjennom brev og personlig kontakt utvekslet de tanker om kunst og litteratur og andre viktige spørsmål. (Brevene er bevart.)
Einar Berger var medlem av NS under krigen og ble for dette senere idømt en bot på kr. 2000. Berger har selv kommentert sitt medlemskap i Vecko-journalen nr.11, 1950. Her skriver han b.la.: «At jeg har vært medlem av NS er ganske riktig. Men motivet er helt annerledes enn publisert. Min første store anerkjennelse hadde jeg i Tyskland i 1935-37. Tyskerne møtte meg med megen velvilje og sympati. Når jeg saa den orden og disciplin der hersket tiltalte det mig i höi grad. Da jeg ikke kunde spraaket hade jeg ingen aning om den politiske rörelse. (....) Etter en tids forlopp når jeg hadde deltatt i 4 medlemsmöter kom jeg i et uoverstimmende forhold til de ledende i kunsten. (....) Da trakk jeg mig tilbake og hadde ingen kontakt med NS senere. Har heller aldrig had nogenslags tillidsverv der».
I 1947 fikk Berger en annen nær kontakt i Sverige og bodde og arbeidet der i perioder. Av viktige utstillinger kan nevnes: Utställningshallen, Stureplan i Stockholm i 1951 og Smålands museum i Växjö i 1958.
På 50-tallet maler Berger en rekke bibelske og symbolske motiver. De fleste av disse har pr. 2023 aldri har vært stilt ut.
Einar Berger sto helt utenfor det etablerte kunstnerlivet i Oslo da han satset alt på kunsten i på slutten av 1920-tallet. Han var en selvlært nordlending, tidligere fisker og han malte på en måte som var stikk i strid med de aksepterte stilretninger som rådet innen malerkunsten på den tiden.
Hele livet hadde han hatt et kall om å bli maler og når han først bestemte seg for å male på heltid i 1926, gikk han helt inn for dette og arbeidet døgnet rundt med en voldsom kraft og innlevelse. Til tross for mye motarbeidelse fra det etablerte kunstnermiljøet her hjemme, var han hele tiden tro mot sitt kall og sitt uttrykk. Det eneste han ville var å skildre det han hadde opplevd - på havet og i hverdagslivet.
Berger hadde en helt særegen malestil og kan ikke forveksles med noen andre kunstnere. Kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke omtalte kunstneren slik i forbindelse med en stor utstilling i Asker Samfunnshus i 1986:
«Er vi i stand til å betrakte Berger uhildet, trer en genuin malerbegavelse fram, med et voldsomt uttrykksbehov og ikke så liten formuleringsevne. Det er et langt sprang mellom Revolds saklige, Per Kroghs burleske og humoristiske og Ekelands sosialt engasjerte skildringer av Lofoten på 1920-30-tallet og Einar Bergers nærmest religiøst panteistiske naturskildringer:»
Utstillinger etter hans død
1986 – 89 – Samfunnshuset i Asker, stor maleriutstilling som vandret nordover og ble vist
Nordnorsk Kunstmuseum har i dag den største samling av Bergers verk, bestående av 36 malerier hvorav 33er tilkommet i gave fra kunstnerens arvinger[1]. Disse var sist stilt ut i en stor utstilling fra 9. januar til 7. mars 1999 med tittel etter kunstneren: Einar Berger: 1890-1961.
1990 – «Etter stormen kommer stilla»[2], film om kunstneren Einar Berger, laget av Knut Erik Jensen, vist på NRK samme år
Kilder
Dokumentasjon; avisomtaler, utstillingskataloger, foto, skisser, ca. 300 brev mm. samlet og systematisert av Gudveig Berger Walthinsen, Einar Bergers barnebarn
Einar Berger – Oslo 1939, bok skrevet av Bernd Lodewiges, oversatt av Henrik Rytter
Einar Berger (1890-1961) – katalog til utstillingen i Asker Samfunnshus i 1986
